Eksempel 1
Situasjonen for enslig mor og tre år gammel datter hadde vært vanskelig lenge. Barneverntjenesten mente at mor ikke lenger kunne ivareta omsorgen for jenta. Far hadde verken foreldreansvar eller kontakt med mor og jenta. Mor samtykket til omsorgsovertakelse og det ble bestemt at det beste alternativet for jenta var å flytte i fosterhjem.
Mor ønsket etter samråd med sin advokat å gjennomføre et familieråd. Forberedelsene til familierådet startet opp og mor ble introdusert for koordinator.
Etter en forberedelsesfase på seks uker møttes en mange familiemedlemmer til et familieråd. Her deltok 13 personer fra mors nettverk, hvorav far var en av deltakerne. Besteforeldre på både mor og fars side deltok også. For barneverntjenesten var det store nettverket ukjente opplysninger.
Etter lange diskusjoner presenterte familien sitt forslag til plan. Planen avviste forslaget fra barneverntjenesten om plassering i et fremmed fosterhjem. Familien ønsket at jenta skulle plasseres hos barnets onkel og tante på farssiden. Planen beskrev også hvordan kontakten mellom barnet og foreldrene skulle ivaretas dersom familiens plan ble godkjent.
Barneverntjenesten bestemte seg for å gå videre med å undersøke om tante og onkel kunne godkjennes som fosterforeldre. Samspillet mellom jenta og tante og onkel ble vurdert. Tante og onkel ble godkjent som fosterforeldre og jenta flyttet dit.
Eksempel 2
Mormor til jente på to år kontaktet barneverntjenesten med bakgrunn i at hun var bekymret for sitt barnebarn. Barneverntjenesten undersøkte saken og i en samtale mellom barnets mor og saksbehandler kom det fram at mor hadde behov for avlastning. Mor ønsket å gjennomføre et familieråd da hun forsto at hensikten var å hjelpe familien.
Underveis i planleggingen til familierådmøtet skjedde imidlertid en akutt situasjon. Mor mistet boligen sin, barneverntjenesten fikk bekymringsmelding knyttet til at mor misbrukte alkohol, og mor ble lagt inn på psykiatrisk sykehus. Barneverntjenesten plasserte da jenta hos mormor.
Den nye situasjonen førte til at spørsmålene til familieråd måtte endres. Nå måtte spørsmålene ha søkelys på mors rusmisbruk og psykiske problemer. Mor måtte nå få hjelpe for egne problemer før hun kunne bli i stand til å ha daglig omsorg for jenta. Jentas behov for hjelp måtte også utredes.
Det ble arrangert et stort familieråd med fagpersoner fra mange hjelpeinstanser. Både familien og barneverntjenesten bidro med tiltak. Med støtte fra både barnevernet og nettverket kunne jenta etter hvert flytte tilbake til mor. Det ble gjennomført flere oppfølgende familieråd både i forkant av at jenta flyttet tilbake til mor og etter at jenta var flyttet hjem. Barneverntjenesten fulgte tett opp barnets omsorgssituasjon og barnets utvikling i henhold til tiltaksplan.
Eksempel 3
Jente på 16 år hadde bodd i fosterhjem hos tante og onkel i tre år. Tante og onkel meldte til barneverntjenesten at de ikke lenger kunne være fosterhjem, men at de ønsket å ha kontakt med jenta videre. Jenta hadde jevnlig kontakt med far, men liten kontakt med mor. Biologiske foreldre var i konflikt med hverandre.
Barneverntjenesten innkalte biologiske foreldre og jenta til et møte, og far og datter kom. Det ble bestemt å avholde et familieråd knyttet til jentas situasjon. Jenta ønsket å flytte på hybel sammen med sin kjæreste, og dette var biologisk mor enig i. Spørsmål til familieråd ble utarbeidet i samarbeid med jenta.
Det deltok mange fra jentas nettverk på familierådet, både tidligere fosterforeldre og biologiske foreldre. Familien foreslo i sin plan at jenta kunne flytte på hybel, men uten å bli samboer. De foreslo at tante, far og en nabo skulle ha et særlig oppfølgingsansvar for jenta. Dette sa jenta seg enig i. Jenta ønsket også fortsatt bistand av barneverntjenesten og tiltakene ble fulgt opp ved oppfølgende familieråd.