Rundskriv om universell utforming i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven
Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet klargjør i rundskrivet hvordan plikten om universell utforming etter § 9 i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven skal forstås. Rundskrivet gir eksempler på hva plikten innebærer, hva som kreves av virksomhetene og hvordan de kan arbeide aktivt og målrettet. Det vises også til gangen i klagesaker.
Lenke til rundskrivet.
Rundskrivet nevner at større eller mer omfattende tiltak i eksisterende bygninger og anlegg først skal skje med utgangspunkt i nye forskrifter for universell utforming av eksisterende bygninger etter plan- og bygningsloven. Nyinstallasjon av heis og større ombygginger for å få installert toalett for funksjonshemmede er eksempler på kostnadskrevende tiltak som kan falle utenfor § 9. Eksempler på tiltak som omfattes av § 9 er kontrastmarkering, fjerning av terskler og tilrettelegging for trinnfri adkomst til hovedinngang muliggjort ved begrensede kostnader.
På samme måte begrenses oppgradering av eksisterende transportmidler, og det gjøres unntak for kostnadskrevende oppgraderinger av eksisterende IKT-systemer. Det vises til overlappet mellom plikten i § 9 og tidsfristene i § 11 for IKT.
Plikten etter §9 avgrenses mot tiltak som medfører en uforholdsmessig byrde for virksomheten. Tiltak skal vurderes med hensyn på effekten for nedbygging av barrierer, hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art, kostnader, virksomhetens ressurser, sikkerhetshensyn, vernehensyn, m.m.
Aktivitetsplikten for universell utforming etter § 9 innebærer en plikt til å arbeide proaktivt. Virksomheten selv vurderer hvordan aktivitetsplikten skal oppfylles.
Publisert: 17. august 2010Sist oppdatert: 5. november 2010