Det var i 2010 en økning i antall menn som benyttet seg av krisesentertilbudet – 37 menn mot ni menn i 2009. Dette skjer etter at kommunene i 2010 fikk en lovpålagt plikt til å ha et krisesentertilbud til voldsutsatte av begge kjønn.
Sentio Research AS har på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet utarbeidet en rapport om bruken av krisesentertilbudet i 2010. Dette er det første året hvor kommunene er forpliktet til å ha et midlertidig trygt bosted og rådgivning både for kvinner, menn og barn som er utsatt for vold i nære relasjoner. Ifølge rapporten var det i fjor en økning i antall voldsutsatte som oppsøkte krisesentertilbudet med ti prosent. Tilsammen 2075 personer benyttet botilbudet en eller flere ganger, og til sammen 1994 barn var med til sentrene.
Menn på krisesentertilbudene
Den vanligste årsaken til at de 37 mennene oppsøkte krisesentertilbudet var psykisk vold, deretter trusler og fysisk vold. Nesten alle mennene hadde opplevd overgrep fra nær familie, som oftest fra ektefeller/samboer, men også fra foreldre, barn eller andre familiemedlemmer. I halvparten av tilfellene oppga mennene en kvinnelig overgriper.
Det bryter med vante forestillinger når menn utsettes for vold fra en kvinnelig partner, men vi vet fra andre undersøkelser at dette skjer. Det kan se ut til at menn som er utsatt for vold i nære relasjoner har oppdaget at krisesentertilbudene også er til for dem, og det er positivt, sier seniorrådgiver i Bufdir Kjersti Morvik.
Vold i nære relasjoner
Kvinner utgjør fremdeles langt de fleste brukerne av krisesentertilbudet. En større andel av kvinnene som benytter botilbudet har innvandrerbakgrunn (63 prosent). Både kvinner og menn har vært utsatt for vold fra personer de har en nær relasjon til, enten samboer, ektefelle eller kjæreste (78 prosent), eller tidligere ektefelle eller samboer (12 prosent).
Kvinner som benytter krisesentrenes botilbud er i mye mindre grad yrkesaktive enn kvinner generelt i Norge, med ca en tredjedel mot 67 prosent. Blant kvinnene med norsk bakgrunn levde nesten halvparten på stønad, trygd eller pensjon.
De aller fleste som oppsøkte et krisesentertilbud hadde opplevd gjentatt mishandling eller overgrep (94 prosent). Både menn og kvinner oppga psykisk vold som den vanligste årsaken til kontakt med krisesentertilbudet, etterfulgt av trusler og fysisk vold.
De norske dagbrukerne
Kvinner med norsk bakgrunn er i flertall blant dagbrukerne (53 prosent), dvs de som kommer for samtale og rådgivning på dagtid og ikke bruker sentrenes overnattingstilbud. Kvinnene med norsk bakgrunn deltar i sterkere grad i arbeidslivet enn det som generelt gjelder for kvinner på krisesentertilbudene.
Norske kvinner har antakligvis et sosialt nettverk og en økonomisk situasjon som gjør at de i større grad velger andre alternativer enn å bo på et krisesentertilbud i en bruddfase. Det er positivt at sentrene brukes som et sted for samtale og rådgivning på dagtid av disse kvinnene, fastslår Line Lindsetmo.
Barn på krisesentertilbudene
Litt over halvparten av kvinnene hadde med seg barn, til sammen 1994 barn. Halvparten av barna var fem år eller yngre.
De siste årene har det blitt registrert om det blir sendt bekymringsmelding til barnevernet hvis bruker har barn under 18 år. Når man ser spesielt på de sakene hvor kvinnen dro hjem til overgriper etter et opphold på senteret, viser det seg at det ble sendt bekymringsmelding til barnevernet i 40 prosent av tilfellene, mens barnevernet allerede var involvert i 32 prosent av sakene. I så mange som 28 prosent av sakene ble det derimot ikke sendt bekymringsmelding til barnevernet. Tallmessig utgjør dette 65 kvinner med til sammen 110 barn under 18 år, som enten var hjemmeboende eller med til senteret.
Det er brudd på meldeplikten når en mor, ofte med små barn, drar tilbake til voldsutøver, uten at krisesentertilbudet tar kontakt med barnevernstjenesten. Dette rammer dessverre mange barn hvert år, ifølge Line Lindsetmo.
Kontaktperson:
Seksjonssjef Kjersti Morvik, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet
Tlf.: 4661 5142