Anerkjennelse av ekteskap inngått i utlandet

Ekteskap gyldig inngått i utlandet vil likevel ikke være gyldig i Norge dersom:

• En av partene er under 18 år når de gifter seg.
• Ekteskapet er inngått uten at begge parter var til stede under vigselen.
• En av partene allerede er gift.

Noe av bakgrunnen for at denne typen ekteskap er forbudt i Norge er å hindre at noen bli tvunget til å inngå ekteskap mot sin vilje, og for å hindre barneekteskap. Videre er det et formål å forhindre at personer bosatt i Norge omgår ekteskapslovens krav ved å reise utenlands og inngå ekteskap der.

Tvangsekteskap er forbudt

I Norge er det straffbart å tvinge noen til å inngå ekteskap mot sin vilje. Slik tvang kan innebære bruk av vold, frihetsberøvelse, psykisk press m.m. Straffen for å tvinge noen til å inngå ekteskap er fengsel i inntil seks år. Det er også straffbart å medvirke til at noen tvinges til å inngå ekteskap.

Dette gjelder også når noen (norsk eller utenlandsk statsborger) har begått den straffbare handlingen i utlandet. Har for eksempel en far eller mor, bosatt i Norge, truet sin sønn eller datter til å inngå ekteskap på en ferietur til opprinnelseslandet, vil dette også være straffbart.

Det er offentlig påtale i tvangsekteskapssaker. Dette betyr at politiet kan ta ut tiltale på eget initiativ dersom de blir kjent med at noen er tvunget til ekteskap.

Norges Høyesterett avsa i 2006 dom i den første saken om tvangsekteskap etter straffeloven § 222 annet ledd. I den saken ble en far og en bror dømt til henholdsvis 2 år og 6 måneder og 2 år for å ha truet med vold for å forsøke å tvinge sin datter/søster til å inngå ekteskap da hun var 17 år.

Det er også straffbart å inngå ekteskap med noen under 16 år eller medvirke til at slik ekteskap inngås. Dette gjelder også hvis ekteskapet er inngått i utlandet og vedkommende har tilknytning til Norge.

I barneloven § 30 a fremgår det at en avtale foreldre eller eventuelt andre (for eksempel søsken) gjør om ekteskap på vegne av et barn ikke er rettslig bindende. 

Adgang til å likevel anerkjenne det ugyldige ekteskapet 

Etter begjæring fra begge parter har Bufdir myndighet til å likevel anerkjenne det ugyldige ekteskapet, dersom sterke grunner taler for det, jf ekteskapsloven § 18 a. Dette er en snever unntaksbestemmelse, og det skal svært mye til for at et ekteskap som ikke er gyldig i Norge likevel skal kunne anerkjennes. Det er partene som må begrunne hvorfor det foreligger sterke grunner i det enkelte tilfellet.

Følgende dokumentasjon må fremlegges dersom du skal søke om anerkjennelse av ekteskapet

• Begjæring fra begge parter om at de ønsker at Bufdir anerkjenner ekteskapet.
• Begrunnelse og dokumentasjon på hvorfor det ble benyttet stedfortreder under vigselen/ en av partene var uner 18 år/ en av partene allerede var gift.
• Dokumentasjon på statsborgerskap/oppholdsgrunnlag for den av partene som har tilknytning til Norge. Dokumentasjonen kan være original eller bekreftet kopi av pass, reisedokument eller vedtak fra Utlendingsdirektoratet (UDI) eller Utlendingsnemnda (UNE). Dersom oppholdstillatelsen har blitt fornyet, må dokumentasjon på dette sendes til Bufdir.
• Vigselsattest i original eller bekreftet kopi. Kopier må være bekreftet av advokat, offentlig tjenestemann eller profesjonell kopieringsanstalt. Attesten må være påført apostille eller være legalisert av utstederlandets utenriksdepartement. Attester godkjent av norsk utenriksstasjon kan også godtas.
• Vigselsattesten må være oversatt til norsk av statsautorisert translatør i Norge eller utlandet, universitets- eller høyskolelærer eller kommunal tolketjeneste. Det må fremgå av oversettelsen at det er originaldokumentet som har blitt oversatt. Oversettelser foretatt ved eller bekreftet av norsk eller utenlandsk utenrikssatasjon/konsulat vil også kunne godtas. Oversettelsen av vigselsattesten må også fremlegges i original eller bekreftet kopi.

Bufdir vil ofte be om ytterligere dokumentasjon fra partene i forbindelse med behandlingen av saken.