Mange mindreårige ofre oppgir en høyere alder enn den faktiske for å unngå at det blir iverksatt tiltak fra barneverntjenesten eller for å unngå å bli behandlet som enslig mindreårig asylsøker.
Dersom det er tvil om alderen til en person som en mistenker er offer for menneskehandel, skal personen behandles som barn under 18 år, jf Rundskriv Q-11/2006 B (PDF), og Europarådets konvensjon 3. mai 2005, om tiltak mot menneskehandel, artikkel 10, punkt 3:
Når offerets alder er uviss og det er grunn til å tro at offeret er barn, skal han eller hun anses for å være barn og omfattes av særskilte beskyttelsestiltak inntil hans/hennes alder er verifisert.
UDI fastsetter identitet og alder i asylsøkersaker.
Om registrering og fastsetting av alder
Alle personer som søker asyl i Norge må møte for Politiets Utlendingsenhet (PU) i Oslo. Hos PU blir deres asylsøknad registrert, det blir tatt foto og fingeravtrykk (for personer som oppgir å være over 14 år), og de blir registrert i Datasystemet for utlendings- og flyktningsaker (DUF). PU registrerer de opplysninger som søkeren fremlegger, det være seg i form av dokumenter eller muntlig informasjon. De færreste som søker asyl fremlegger gyldige reisedokumenter (pass eller andre identitetsdokumenter), og PU forholder seg til den alder og det navn som søkeren oppgir. Dette registreres i DUF. Arbeidet med å kontrollere om de oppgitte opplysninger (og evt. dokumenter) er ekte, igangsettes i etterkant av asylregistreringen. Det betyr at selv i tilfeller der polititjenestemannen/kvinnen som registrerer asylsøkeren har grunn til å tro at vedkommende oppgir falsk alder/identitet, så er det den alder og identitet som oppgis, som blir registrert.
Dersom UDI under behandling av en asylsøknad får mistanke om at en person er eldre/yngre enn han/hun har oppgitt, vil UDIs intervjuer kunne tilby vedkommende å foreta en aldersundersøkelse. Aldersundersøkelsen skal kun foretas etter bestilling fra UDI. Asylsaksbehandleren i UDI vil foreta en helhetlig vurdering der resultatet fra undersøkelsen bare er ett av flere holdepunkter som man tar stilling til når alder fastsettes i vedtak. I saker der den som søker asyl viser seg å ha søkt annet opphold i andre europeiske land tidligere, vil saken sendes til Dublinbehandling (iht. Dublinforordningen). Det betyr at saken ikke realitetsbehandles i Norge. I disse sakene vil det altså ikke bli foretatt et asylintervju av norske myndigheter, med mindre søkeren får gjennomslag for at han/hun skal unntas fra Dublinbehandling og få sin sak realitetsbehandlet i Norge.
Personer som har oppgitt å være voksne ved registrering hos PU, men som i realiteten er mindreårige, som ikke identifiseres som mulig mindreårige av PU, og som velger å ikke bo i asylmottak, er særlig sårbare. I slike tilfeller er det viktig at andre som kommer i kontakt med barnet i miljøer der barnet oppholder seg (for eksempel de som arbeider oppsøkende i prostitusjonsmiljøet), har kompetanse til å identifisere barnet og melde ifra til barnevernet. I disse tilfellene er det avgjørende at barnevernet snarest foretar vurdering av om det er nødvendig å iverksette tiltak overfor barnet, da faren for at barnet motsetter seg omsorg og oppfølging, og at han/hun forsvinner, er særlig stor.
Dette betyr at den alderen som barnet er registrert med i DUF, som fremgår av asylsøkerbevis (utstedt av PU i forbindelse med registrering av asylsøknad) eller i antatt falske reisedokumenter, ikke kan anses som kvalitetssikret – før UDI eventuelt har fattet et vedtak om oppholdstillatelse. Når offerets alder er uviss og det er grunn til å tro at offeret er barn, har barnevernet derfor en plikt til å behandle personen som en mindreårig inntil alle nødvendige undersøkelser og vurderinger er gjennomført.