Hvor blir barna identifisert?
Barna har blitt identifisert som ofre ved innreise til Norge, på gjennomreise, på asylmottak, på omsorgssentre for enslige mindreårige asylsøkere, i asylintevju, gjennom politiets Stop-gruppe, av barnevernvakten, politiet osv. Noen identifiseres også på gaten og på togstasjoner. Det er få barn som selv kontakter myndighetene og ber om hjelp
Hvor kommer barna fra?
Barna kommer fra øst-europeiske land, de baltiske land, Asia og Afrika. Noen av barna har reist gjennom mange land, og kan ha vært på reise i mer enn et år før de kommer til Norge.
Hvem er barna?
Barna kan være plukket ut i hjemlandet for å utnyttes i Norge eller i andre land. Andre ganger kan sårbare barn som allerede har forlatt hjemlandet, for eksempel enslige mindreårige asylsøkere, bli kontaktet for å lokkes eller trues inn i utnytting.
Barna har vært fra 10 årsalderen opp til 17 år da de ble identifisert. Flere av barna har oppgitt en langt høyere alder enn den faktiske. Vi tror de er blitt instruert til dette for å unngå å bli fanget opp av systemet for enslige mindreårige asylsøkere. Det er både gutter og jenter som er identifisert som ofre.
Utnyttelsesformer
Barna har hovedsaklig blitt utnyttet i prostitusjon og annen seksuell utnytting eller i tvangsarbeid og tvangstjenester (for eksempel tigging, tyverier og som selgere av narkotika). Antallet barn som utnyttes i tvangstjenester og organisert kriminalitet er økende. Der hvor barna har blitt stoppet i transitt på vei til et annet land har det noen ganger vært uklart på hvilken måte utnyttelsen skulle foregå.
Omfang og rapportering
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet mottar rapportering fra regionene over de barna som får tiltak gjennom Bufetat.
De første mindreårige ofrene fikk tiltak gjennom Bufetat i 2005. I perioden 2005 til og med 2010 har 48 barn fått tiltak gjennom Bufetat. Det har vært en særlig stor økning i 2010, med 19 nye mindreårige ofre. Noen barn er kun i tiltak en kort periode. Andre blir i tiltak i flere år. Norge blir deres nye hjemland. I løpet av hele 2010 var 38 barn i tiltak gjennom Bufetat. Pr. 31.12.2010 var 23 barn i tiltak. Dette er mer enn dobbelt så mange som ved utgangen av 2009.
Koordineringsenheten for ofre for menneskehandel (KOM-prosjektet) mottar rapportering fra ulike etater og organisasjoner over omfanget av ofre for menneskehandel. I KOM-prosjektets årsrapport er derfor tallet på mindreårige ofre høyere enn det som fremgår av Bufetats rapporteringer.
Identifisering og verifisering
I Norge skilles det mellom identifisering og verifisering av ofre, og det brukes ulike betegnelser; mulig offer, antatt offer og offer. Når etater, organisasjoner eller personer får en bekymring for at en person kan være i en menneskehandelsituasjon, og varsler ansvarlige myndigheter om dette, sier vi at de identifiserer et mulig offer. Verifisering av om en person er offer eller antatt offer for menneskehandel, skjer ved gjennomføring av myndighetenes ordinære arbeidsoppgaver. Når en vet med sikkerhet at et barn er utnyttet i menneskehandel bruker en betegnelser offer. Ofte er det vanskelig å vite med sikkerhet om et barn har vært/eller vil bli utnyttet. På grunn av denne usikkerheten bruker en derfor ofte betegnelsen antatt offer. Tallet på personer som er identifisert som mulige ofre for menneskehandel vil være høyere enn tallet på dem som er verifisert som ofre.
Det er politi og påtalemyndighene, Utlendingsdirektoratet og barnevernet som gjennom utførelse av sine ordinære arbeidsoppgaver, henholdsvis avdekking og straffeforfølging av kriminelle (politiet), behandling av arbeids- og oppholdssøknader (UDI) og vurdering av barns omsorgssituasjon (barnevernet) som verifiserer et offer.
Lovverk
Barnevernloven har foreløpig ingen særskilte bestemmelser om menneskehandel. Det avgjørende vil være om barnet er utsatt for omsorgssvikt, mishandling eller har atferdsproblemer. Dersom et barn blir utnyttet i menneskehandel, vil dette være forhold som klart medfører at barnet er i en omsorgssvikt - eller mishandlingssituasjon. Dette slås fast i rundskriv Q-11/2006 B. I rundskrivet står det også hvordan eksisterende lovhjemler kan anvendes. Et forslag om ny bestemmelse i barnevernloven som gir adgang til midlertidig plassering uten samtykke på institusjon for beskyttelse og omsorg av mindreårige ofre, er fortsatt under behandling. I mellomtiden må barnevernet benytte de eksisterende lovhjemler.