Avtale mellom barneverntjeneste, fagteam og institusjon/tiltak

Viktige områder å avklare når det gjelder barn som antas å være ofre for menneskehandel:

Avklar hvem som snakker mest med barnet

Ofre for menneskehandel har vanligvis liten tillit til norske myndigheter. Avklar hvem som i hovedsak samtaler med barnet. Det bør tas hensyn til  hvem som er best i posisjon/har best kompetanse når det gjelder å oppnå tillit hos barnet,  for eksempel institusjonspersonalet, saksbehandler i barneverntjenesten, verge, bistandsadvokat eller andre. 

Barnets historie og fremtidsplaner

 Følgende temaer kan være relevante å snakke med barnet om:

• Hvordan forstår barnet sin situasjon?
• Hva vet barnet om foretatt eller planlagt utnyttelse?
• Hva har barnet opplevd på reisen til Norge?
• Hvilke fremtidsplaner har barnet?

Det må vises respekt for at barnet vil holde ting tilbake, se samarbeid og samtale med barnet.

Barnets allmennkunnskap, helsesituasjon og skolekunnskaper bør kartlegges for å planlegge oppfølging, helsehjelp, og skolegang.

Oppfangning og videreformidling av barnets historie

Det er politiet, og ikke barnevernet som etterforsker straffesaken. Den kunnskapen som barnevernet får om barnets historie kan imidlertid være med på å styrke eller bekrefte det som kommer frem i straffesak og utlendingssak.  Barneverntjenesten bør derfor  etterspørre det institusjonen fanger opp om barnets bakgrunn og historie og vurdere hvilken informasjon som bør/kan gis videre til politiet, jf. barnevernloven § 6-7 tredje ledd. Det samme gjelder videreformidling til UDI dersom de behandler asylsøknad/søknad om refleksjonsperiode.  

Beredskapsplan og sikkerhetstiltak

Det må lages en beredskapsplan basert på politiets trusselvurdering. Planen bør inneholde:

• kontaktinformasjon med direktenummer til politi og andre ansvarlige etater (på 24 timers basis)
• hva gjør personalet hvis ukjente forsøker å komme i kontakt med barnet eller hvis barnet forsvinner
• Sjekkliste der det står  hvem personalet skal varsle, hvordan de skal  sikre informasjon og andre tiltak som gjør det lettere raskt å ivareta barnets sikkerhet og omsorg.

Sikkerhetstiltak, som begrensninger i barnets bevegelsesfrihet, bruk av telefon, og følge utenfor institusjonens område, må oppgraderes eller nedgraderes i forhold til politiets trusselvurdering. Hvis det for eksempel foreligger informasjon om at personer som truer barnets sikkerhet, er i nærheten/samme by vil det kunne føre til sterkere sikkerhetstiltak. I slike tilfeller kan det for eksempel være nødvendig at ansatte i barneverntiltaket varsler politiet hver gang barnet forlater tiltaket, og også at de orienterer politiet om hvor barnet skal.