Følgende er en mer utfyllende versjon av kapittel 7 i rundskriv Q-11/2006 B.
Kommuner som selv etablerer bo- og omsorgstiltak med hjemmel i barnevernloven for barn som er ofre for/utsatt for menneskehandel, vil få dekket sine utgifter gjennom en ordning med statsrefusjon for kommunenes utgifter til barneverntiltak. Refusjonen gjelder ikke for utgifter i forbindelse med skole, utdanning (med unntak av leksehjelp), helsetjenester og til verge. Slike utgifter kan imidlertid dekkes av et særskilt tilskudd (se under), et tilskudd som også kan bidra til å dekke eventuelle økte administrative utgifter. Kommunene har i slike saker halv egenandel, som i 2009 er på kr 13 740,- per barn per måned.
Hvis Bufetat plasserer barna i et av sine tiltak eller tiltak de har avtale med, får Bufetat statsrefusjon fra BLD. Kommunen betaler også ved plassering i slike tiltak en egenandel på kr 12 630,- per barn per måned.
I tillegg til saker som omhandler barn som er ofre for/utsatt for menneskehandel, ytes det statsrefusjon for kommunenes utgifter til barneverntiltak for enslige mindreårige asylsøkere og flyktninger som kommer alene til landet, jf. rundskriv Q-05/2004. Statsrefusjon gis også i saker som omhandler barn som etterlates eller blir alene, for eksempel barn som etterlates av sine foreldre etter endelig avslag på asyl og barn som får oppholdstillatelse og ikke foreldrene (fra 20.01.05). Også i disse sakene er kommunenes egenandel på kr 12 630,- per måned per barn (2007). Det er ikke et vilkår at barnet har en asylsøknad til behandling eller oppholdstillatelse for at det kan ytes statsrefusjon.
Refusjonsordningen gjelder også dersom det er behov for tiltak mens barna i utgangspunktet har tilbud om innkvartering/bor på asylmottak.
Hvor skal refusjonskravet fremmes?
Kommunen fremmer krav om refusjon for Bufetat/regionkontor som vurderer denne. Dette gjelder også for Oslo kommune. Regionkontoret skal fremme krav om refusjon med fratrekk av den til enhver tid gjeldende kommunale egenandel og for barnetrygd, og bidragsforskudd. Barnetrygd og bidragsforskudd utbetales imidlertid først når det er truffet vedtak om oppholdstillatelse . Det er vergen som fremsetter krav om barnetrygd. Regionkontorene refunderer kommunens utgifter etter fullmakt fra BLD.
Særskilt tilskudd til kommunene
Det vil kunne ytes et særskilt tilskudd til kommuner som tar hånd om barn som er utsatt for menneskehandel. Tilskuddet er på kr 115 850,- per år per barn (i 2009) til og med det året vedkommende fyller 20 år. Tilskuddet beregnes fra den måneden kommunen har bosatt barnet/iverksetter tiltak. Tilskuddet skal gå til dekke kommunens gjennomsnittlige utgifter ved å bosette/ta hånd om et barn (skole, helse, barnevern, administrative utgifter osv).
Integrerings- og mangfoldsdirektoratet forestår utbetalingen av det særskilte tilskuddet til kommunene når det gjelder barn som er utsatt for menneskehandel, uavhengig av om barn har søkt asyl. Kommunene må søke om det særskilte tilskuddet hvert år.
I perioden barna ikke er registrert bosatt i en kommune i henhold til det Sentrale Personregister, vil det særskilte tilskuddet likevel kunne utbetales til den kommunen som bærer utgiftene ved plassering i tiltak. Tilskuddet vil da bl.a. bidra til å dekke økte administrative utgifter som følge av nye oppgaver. Tilskuddet beregnes fra den måneden barnet får tiltak.
I de tilfeller hvor en annen kommune enn bostedskommunen har omsorgen og bærer utgiftene knyttet til omsorgstiltaket, vil kommunen som har omsorgsansvaret/bærer utgiftene ha krav på å få hele det særskilte tilskuddet overført fra bostedskommunen.
Utgifter som påløper før barneverntiltak iverksettes, som for eksempel utgifter til sakkyndig eller bruk av tolk, dekkes av den kommunale barneverntjenesten. Det særskilte tilskuddet vil kunne være med på å dekke slike utgifter.
Saker som omhandler barn som bor sammen med sine foreldre
Det gis også refusjon for barnevernutgifter i forbindelse med omsorgsovertakelser for barn i mottak som er kommet til landet sammen med sine foreldre eller andre med foreldreansvar (dvs at det fattes vedtak etter hhv §§ 4-8 og 4-12) Det ytes også tilskudd til kommunene i saker hvor kommunen overtar omsorgen (jf. brev fra Barne- og likestillingsdepartementet til landets kommuner, fylkesmenn, fylkeskommuner og fylkesnemnder 05.07.00). Egenandelen i denne typer saker er på kr 12 630,- per måned per barn.
MERK: Dersom barna plasseres etter § 4-8 og § 4-12 vil de ofte plasseres i barneverninstitusjoner som staten selv bærer utgiftene til. I slike saker vil kommunen betale en egenandel.
Det ytes ikke statsrefusjon og tilskudd i saker hvor det fattes hjelpetiltak etter § 4-4 for barn i mottak som bor sammen med foreldre.
Det ytes ikke statsrefusjon for barneverntiltak og tilskudd til kommuner i saker som gjelder flyktningbarn som er bosatt sammen med sine foreldre i kommunene etter at oppholdstillatelse er gitt. Disse sakene er å betrakte som vanlige barnevernsaker (familiene er blitt vanlige borgere og er blitt en del av befolkningen i kommunen). Kommunene mottar et 5-årig integreringstilskudd fra IMDi).