20 år med Ungdomsfamiliene

Ungdomsfamiliene ble opprettet som et alternativ til det å bo på institusjon. Grunnverdiene er deltakelse og empowerment. De leter etter ungdommenes ressurser, og har stor tro på brukermedvirkning. Jubileet bar preg av dette. Dagens konferansier bestod av et tidligere fosterbarn og sin fosterfar. På profesjonelt vis holdt de den røde tråden i programmet. Andre hadde fått jobben med å ta bilder, mens hovedpersonene hadde forberedt seg godt og øvet helt siden i høst sammen med musikk terapeut Viggo Kruger i bandet Pogo Pops og musiker Oddvar Ekse. 

 - Målet med samlinger som dette er å skape en god atmosfære og samhold for alle parter, forteller Nina Thorbjørnsen (til venstre nedenfor) som er leder for tiltaket.

 
Felles ståsted

- Helheten er større enn delene. Vi har tro på åpenhet og samarbeid med nettverket rundt ungdommene. Ved å samles får vi kunnskap om hverandres ståsted, og erfaringer som gjør samarbeidet lettere, sier Ungdomsfamiliene sin ”mor” Else Gerd Dugstad (til høyre). Hun startet tiltaket og var leder i 18 år. Nå er tiltaket slått sammen med fosterhjemtjenesten, og Else jobber i dag på fagutviklingsavdelingen. – Egentlig var vi to mødre, sier Else og viser til Tone Solheim som også var med å starte Ungdomsfamiliene. Farskapet var noe uklart, men det ble raskt klart at det var Jacki, psykolog Jacob Kristoffersen, som var faren. Han har vært en sentral støttespiller i alle år som veileder, og so1m fast foredragsholder på ”Alle Parter” samlingene. Den aller første samlingen var med biologiske foreldre. Så begynte de å invitere med fosterforeldrene. Etter hvert ble også ungdommene, søsken og samarbeidspartnere med på samlingene. – Vi pleier å si at ”tiltaket utvikler tiltaket”. Ved å ta med brukerne, og lytte til dem, så lærer vi noe nytt hver gang, sier Else Gerd Dugstad.

Bedre enn orginalen

Som ”mor” er naturligvis Else veldig stolt av ”barna” sine. Hun ramser opp hvordan det har gått med dem. En er sykepleier i Afrika, og en arbeider på et barnehjem. Mange har fått god utdanning.  – Mestringsopplevelser og skole har alltid vært viktig for oss. Her liker vi ikke begreper som ”ansvar for egen læring”. Her gjelder full innblanding, smiler Else. Et viktig mantra er at de som bor i Ungdomsfamiliene skal ha det mest mulig likt som andre ungdom.  De drar på skiferier og utlandsturer. Før deltok ungdommene på IFCO-konferanser, men nå reiser de på turer med Aktiv Ungdom. - Foreldre og fosterforeldre har vært engasjerte og kreative medspillere, som har hatt gode innspill på hvordan vi kan samarbeide på tvers. Vi lytter til ungdommene, og ser på dem som eksperter på egne erfaringer, sier Else. Dette bekrefter en av ungdommene, som nå er blitt voksen. - Du var opptatt av at vi skulle være mest mulig lik orginalen, men vi fikk det bedre enn orginalen. Vi fikk reise ut i verden, vi fikk delta på workshop, vi ble lyttet til og fikk være med å bestemme.

Bedre kontakt med familien

- Eg er et godt eksempel på hvordan det går når en får god hjelp av barnevernet, sa Daniel Ølnes. Mange av ungdommene formidlet noe av det samme når de holdt hilsninger til jubilanten. En takket for at hun fikk være med i Ungdomsgruppen, og hun takket for den hjelp og støtte hun har fått fra tiltaket. – Jeg har fått et bedre forhold til familien min etter at jeg flyttet ut, sa hun. En annen fortalte at hun trengte en forandring, men at hun ikke visste det selv den gangen. Hun takket fosterhjemskonsulenten, Nina Vik, for at hun fikk en hånd å holde i. En annen ungdom, som nå er voksen, roste alle fosterforeldrene som åpner sine hjem. – Dere får ungdommer som er midt i puberteten, med kviser og menstrasjon, også har vi i tillegg en kraftig bagasje.

Store forandringer

Psykologen Jackie hold innlegg om det å kunne stå i endring, og hva dette betyr for de enkelte partene når det blir snakk om å flytte til et fosterhjem. – Dere har opplevd store forandringer, sa han til ungdommene, og trakk frem det å flytte til noen andre, bli kjent med dem, få nye regler, å kunne stole på de voksne, tro på det de sier, begynne på ny skole og få nye venner. Til foreldrene snakket han om det å ikke kunne ha barnet boende hjemme lengre, hva det kunne innebære av forandringer. Til fosterforeldrene la han vekt på det å skulle påta seg ansvaret for andres ungdommer. – Er vi flinke nok, vil vi strekke til? Jacki snakket også om nødvendigheten av å føle seg trygg og å oppleve seg verdsatt. - Det er det vi prøver å få til i fosterhjemmet. At dere skal ha et godt sted å være, vi forsøker å skape trygghet for dere og hjelpe dere til å lære og å utvikle dere selv, i et naturlig oppvekstmiljø, sa han til ungdommene. 

Lær meg å gå, men også å falle

Musiker Oddvar Ekse (til venste) rakk frem at det var spesielt artig å jobbe med Ungdomsgruppen. Dere har så positiv engergi, og jeg merker et spesielt godt samhold. – Når jeg hørte Else Gerd Dugstad snakke om verdiene til ungdomsfamiliene, forstod jeg hvorfor det er så godt samhold, sa Ekse. Viggo Krüger støttet seg til dette, og sa at det å jobbe med ungdom og musikk, nesten ikke kan kalles en jobb. Han skrøt også over at ungdommene hadde skrevet nesten alle tekstene selv. Til slutt kom ungdommene inn på scenen og avsluttet med en nydelig sang som handlet blant annet om:

• Tro på meg til jeg tror på meg selv
• Lær meg og gå, men også å falle
• Lær meg å leke, lær meg å tenke…