Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) skal levere tjenester i tråd med samfunnsoppdraget vårt, fastsatt av regjering og Storting. Det årlige oppdraget for Bufetats virksomhet gis av Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.
I oppdraget for 2010 videreføres styringssignaler fra tidligere år om å videreutvikle tjenestene i tråd med forvaltningsreformen fra 2003 og etableringen av Bufetat. Etaten skal levere «gode faglige og økonomiske resultater innenfor sine ansvarsområder».
For 2010 ble følgende hovedprioriteringer lagt til grunn for Bufetats arbeid:
- Bufdir skal gjennomføre et program for felles god praksis på barnevernsområdet. Programmet skal bidra til at direktoratet når målet om budsjettbalanse i 2010, og skal også bidra til økt faglig måloppnåelse, herunder særlig likeverdig tilbud for hele landet.
- Bufdir skal prioritere samhandling og samarbeid med kommunene.
- Bufdir skal i størst mulig grad benytte offentlig drevne tiltak, dernest ideelle. Det er et mål å redusere bruken av kommersielt drevne barneverntiltak.
- Bufdir skal sikre et likeverdig familieverntilbud og prioritere saker hvor barn er involvert.
- Bufdir skal prioritere arbeidet med innføringen av lov om kommunale krisesentertilbud (Krisesenterlova) og tilskuddsordningene i overgangsåret 2010.
Bufetat har arbeidet målrettet med hovedprioriteringene. Arbeidet med Program 2010 har vært målrettet for å oppnå god praksis innenfor vedtatte budsjettrammer for etaten. Alle ansatte har gjennom sitt arbeid bidratt til å nå målene. I tillegg til å arbeide med valg av tiltak, har etaten for første gang siden barnevernreformen ble vedtatt av Stortinget i 2003 oppnådd budsjettbalanse. Arbeidet med å effektivisere etaten har gitt resultater, og etaten har gjennom de siste årene økt produktiviteten sammenlignet med andre statlige virksomheter (Frischsenteret 2010).
Per 31.12.2010 var det 4954 barn med tiltak. Dette er en økning på 11 prosent fra 2009, hvor antallet barn per 31.12.2009 var 4462. Antallet personer under 19 år som mottar et tilbud fra Bufetat har steget med 10 prosentpoeng fra 2008 til 2010 relativt til befolkningsøkningen. Arbeidet for at flere barn og unge skal få alternative tilbud til institusjon der det er hensiktsmessig fortsetter. I 2010 var det 4,9 prosent færre oppholdsdager på private og statlige institusjoner. Den største nedgangen (7,2 prosent) er hos de private institusjonsaktørene.
For å få mer kunnskap om tjenestene er det i 2010 gjennomført en omfattende brukerundersøkelse blant alle som bor på institusjoner i Norge. Resultatene fra denne rapporten vil være viktig i det videre arbeidet med en brukerstrategi og kvalitetsutviklingsprogrammet for etaten. Det er også gjennomført systematiske kommuneundersøkelser i tre av fem regioner. Dette arbeidet vil videreføres og utvides i 2011. Resultatene har dannet grunnlag for dialogkonferanser lokalt og for å konkretisere lokale forbedringstiltak.
Arbeidet med kunnskapsbaserte tjenester som PMTO (Parent Management Training Oregon) fortsetter. Om lag 1600 familier fikk PMTO-behandling i 2010 gjennom barnevern eller psykisk helsevern. PMTO-aktiviteten i Bufetat økte med omtrent 20 prosent fra 2009 til 2010.
Om lag 40.000 par fikk hjelp fra familievernet i 2010. Det er også gjennomført brukerundersøkelser blant disse. Klientene er gjennomgående fornøyde med tjenesten. Samtidig er det fortsatt ulik ventetid på meklinger. Om lag en fjerdedel må vente mer enn tre uker fra meldt behov til første konsultasjon. Også for terapi og rådgivning varierer kapasiteten. Samtidig er det en utvikling i retning mot at langt flere skilsmisser havner i rettssystemet. For å få til flere avtaleløsninger uten bruk av domstolene, har Bufdir sammen med BLD hatt flere møter med Domstolsadministrasjonen.
Det er stor variasjon i antallet enslige mindreårige asylsøkere som kommer til Norge. I 2010 var det 177 enslige mindreårige asylsøkere under 15 år som kom til Norge. I 2009 var antallet 263. Store svingninger i antallet gjør det viktig å dimensjonere det statlige tilbudet riktig. For at Bufetat skal ha et sikkerhetsnett dersom ankomstene igjen skulle overstige statlig kapasitet, sikres dette nå gjennom rammeavtaler for kjøp av godkjente plasser.
Per 31.12.2010 hadde Bufetat ca 5300 medarbeidere, som er den viktigste ressursen i etaten. I 2010 ble etatens lederutviklingsprogram sluttført. I underkant av 500 av etatens ledere har deltatt. Arbeidet for å øke kompetansen til medarbeidere for å redusere trusler, vold og skader har vært fokusområdet i arbeidsmiljøutvalgene. Kartlegging av kompetansebehov for å bedre kvalitet i tilbudene vil videreføres i 2011.
I tillegg til å følge opp tjenestetilbudet i de fem regionene har direktoratet forvaltet tilskuddsmidler på en rekke områder for å fremme barn og unges oppvekstvilkår. Det ble tildelt tilskudd til krisesentre, incestsentre og oppfølging av andre voldsforebyggende tiltak for over 300 millioner kroner.
I løpet av 2010 har det vært en økt bruk av hjelpetiltak i hjemmet, flere familier har fått hjelp, barn og unge en tryggere og bedre hverdag og mange har blitt foreldre gjennom adopsjon. Vi har levert barnevern og familievern for pengene vi har fått fra Stortinget. Selv om mange er fornøyd med tilbudet de får fra Bufetat, viser kommuneundersøkelsene, brukerundersøkelsen og tilbakemeldinger fra tilsynsmyndigheter at det er utfordringer i mange deler av tilbudet og at det er behov for en kvalitetsforbedring. Ønsket om å bli bedre og skape vekst og utvikling for barn, unge og familier gjør at vi må fortsette det gode arbeidet. Etaten skal levere et godt og likeverdig tilbud.
I 2011 skal vi først og fremst fokusere på kvalitet i tilbudet. Bufetat vil gjennomføre konferanser i løpet av våren hvor sentrale temaer knyttet til kvalitet i institusjonstilbudet og andre deler av tilbudet vil bli drøftet internt, med kommuner og med andre relevante eksterne samarbeidspartnere. Bufetat har ansvar for innholdet i egne tiltak, men kan bare lykkes dersom tilbudet er godt samordnet og tilpasset det kommunale barnevernet og tilgrensende tjenester fra helsevesenet. Også 2011 vil innebære drøftinger, forandringer og omstillinger i etaten. Målet er at tilbudet fra Bufetat alltid skal bli bedre.
Mari Trommald, direktør i Bufdir