Den siste rapporten fra Norsk Institutt for by og regionforskning, NIBR er nå kommet. NIBR konkluderer med at det har skjedd en vridning fra bruk av institusjoner til fosterhjem og bruk av spesialiserte foreldrestøttende tiltak i hjemmet. Dette er i tråd med målene for det statlige barnevernet.
Regjeringen har varslet en gjennomgang av organiseringen av barnevernet i løpet av våren 2013. Som en del av dette arbeidet gjennomføres en evaluering av barnvernreformen fra 2004. Nå er alle delrapportene i evalueringen offentliggjort.
De fire delrapportene peker på at mye er oppnådd med etableringen av Bufetat og at det på mange områder har vært en positiv utvikling. Rapportene evaluerer ulike områder ved barnevernreformen.
Selv om det har skjedd en vridning fra institusjon til fosterhjem og spesialiserte foreldrestøttende tiltak i hjemmet, begrenses vridningen av mangel på fosterhjem og manglende tilgang til Bufetats foreldrestøttende tiltak, påpeker NIBR. Tilbudet av statlig hjemmebaserte tiltak er ikke tilstrekkelig utbygd og tiltakene retter seg mot en forholdsvis liten gruppe.
For mange roller
Kommunenes misnøye med Bufetat er ikke primært rettet mot fagteamene, men mot de rammebetingelser som fagteamene må forholde seg til, mener NIBR. Fagteamene skal være faglige veiledere og støttespillere for det kommunale barnevernet, sørge for at kommunene får tilgang på gode tiltak, de skal forvalte økonomiske verdier – samtidig som de skal promotere regjeringens barnevernpolitikk. Mye av problemet i relasjonen mellom Bufetat og det kommunale barnevernet ser ut til å ha opphav i at disse rollene ikke er fullt ut forenelige. Fagteamenes faglige vurderinger mistenkes for å være influert av økonomiske eller politiske hensyn, noe som undergraver fagteamenes troverdighet som veileder og støttespiller, skriver NIBR.
Kvalitetsutviklingsprogrammet bør fortsette
Deloitte evaluerer den faglige og økonomiske styringen av barnevernet. Rapporten konkluderer med at det statlige barnevernet har utviklet seg betydelig siden barnevernreformen i 2004, og at Bufetat i økende grad har oppnådd både faglige og økonomiske målsettinger som ble satt.
Samtidig peker rapporten på at det fortsatt er utfordringer, og at målet om ett statlig barnevern med enhetlig styringskultur ikke er nådd. Deloitte mener Kvalitetsutviklingsprogrammet som Bufetat har igangsatt vil imøtekomme flere av de utfordringene som fortsatt er der og anbefaler at programmet fortsetter.
Felles faglige føringer
Det bør legges større vekt på systematisk formidling og forankring av faglige føringer også overfor det kommunale barnevernet. Deloitte foreslår derfor at det etableres et kunnskapssenter som kan ivareta faglige føringer for hele barnevernet.
Så lenge kommunestrukturen er som den er, vil ikke kommunene i tilstrekkelig grad ha kapasitet til å sikre et likeverdig tilbud på tvers av kommuner med ulik størrelse og ressurstilgang, mener Deloitte.
Kommunene har allerede en utfordring i forhold til å dekke de oppgaver som i dag er et kommunalt ansvar, for eksempel forebyggende arbeid og hjelpetiltak. Fokuset må rettes mot å styrke kommunene slik at de kan ivareta de oppgavene de allerede er tillagt, skriver Deloitte.
Styrket kvalitet i institusjonene
PWC evaluerer ansvars- og oppgavefordelingen mellom det statlige og det kommunale barnevernet. Evalueringen gir uttrykk for at opprettelsen av Bufetat har bidratt til en fagliggjøring av barnevernet herunder at kvalitetsregimet for barnevernsinstitusjoner er betydelig styrket.
Rapporten peker samtidig på at det er behov for å foreta ytterligere tydeliggjøringer av oppgavefordeling mellom kommune og stat. Det foreslås en større grad av rendyrking av Bufetats funksjon som andrelinjetjeneste parallelt med en styrking av kommunenes kapasitet og kompetanse.
Mer likeverdige tjenester
Med hensyn til økonomisk styring vurderes dagens forvaltningsmodell ikke som kostnadsmessig optimal, men samtidig vurderes den i all hovedsak som vellykket i forhold til å oppnå større grad av likeverdighet i tjenestene.
Hovedendring som foreslås med sikte på styrket kostnadseffektivitet er overføring av driftsmidler til kommunene relatert til oppgaver som fagteamene ivaretar i dag, samt til en økt kommunal egenandel til Bufetat for anvendelse av institusjoner. I tillegg foreslås forenkling ved at kommunal refusjonsordning for fosterhjem fjernes.
Rapporten peker på at det er en utfordring å få til ønskede endringer med dagens kommunestruktur. PWC peker derfor på at det er viktig at de mindre kommunene samarbeider for å få en tilstrekkelig størrelse til å ivareta et økt ansvar for tjenestene.
Flere barn i fosterhjem
NOVA/Fafo evaluerer institusjonstilbudet. Rapporten konkluderer med at målsettingen om en tiltaksvridning fra institusjon til økt bruk av fosterhjem er nådd. Den stiller imidlertid spørsmål om man nå bør vurdere om tiltaksvridningen har gått for langt, og at man må se på ustabiliteten i omsorgsplasseringer både i institusjoner og fosterhjem.
Rapporten peker videre på at målet om likeverdig tilbud delvis er oppnådd gjennom et systematisk arbeid med forskrifter og retningslinjer blant annet for kvalitet og internkontroll.
Flere målgrupper bør løftes fram
Også NOVA/Fafo anbefaler at etatens arbeid med kvalitetsutviklingsprogrammet fortsetter. Videre at det er viktig med en omfattende diskusjon av hva differensiering skal innebære. Rapporten trekker fram betydningen av brukermedvirkning og barns rettigheter, og at dette er forhold som bør prioriteres fremover.
NOVA/Fafo mener samhandlingen med psykisk helsevern for barn og unge kan bli bedre og stiller spørsmål ved om barnevernet bør overta noen av funksjonene til psykisk helsevern for barn og unge.
NOVA/Fafo peker på målgrupper som bør synliggjøres i større grad. Dette er barn med annen landbakgrunn, barn med funksjonsnedsettelser og barn med annen seksuell orientering. Her anbefales at det igangsettes et utviklingsarbeid.
På rett vei
- Vi er glade for at rapportene i hovedsak konkluderer med at vi er på riktig vei. Mye er oppnådd og det har vært en positiv utvikling på mange områder. Spesielt fremheves kvalitetsutviklingsprogrammet som et riktig strategisk grep, sier direktør Mari Trommald i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir.
- For å nå målet om likeverdige tjenester av god kvalitet har vi gjort viktige beslutninger om en felles retning for etaten. Det er igangsatt arbeid med å differensiere og ytterligere spesialisere institusjonstilbudet. Vi har valgt tjenestemodell og vi skal skape felles faglige standarder og et likere tjenestetilbud i regionene, sier Trommald.
- Endelig har vi besluttet enhetlig organisering av regionene – dette skal sikre en mer effektiv drift av regionene, færre beslutningslinjer og bedre faglig oppfølging av tjenestene våre.
Fokus på kvalitet
- Ser man disse delrapportene i lys av tidligere utredninger på barnevernområdet er det nå en utvikling med større transparens og bedre kvalitet som ivaretar barnas rettsikkerhet. Tidligere evalueringer har hatt et nødvendig fokus på behov for økt tilsyn og kontroll, mens fokuset nå er kvalitetsforbedringer - dette er en gledelig utvikling, fremhever direktøren.
- Uavhengig av framtidig organisering av barnevernet vil vi i Bufetat fortsette å jobbe med å levere kvalitet i tjenestene og et likeverdig tilbud. God kvalitet er viktig for barna uansett. Vi vil derfor bruke kunnskapen som evalueringsrapportene gir i det videre arbeidet med kvalitetsutvikling, avslutter Trommald.
De fire delrapportene vil danne grunnlag for en helhetlig evalueringsrapport som vil bli framlagt i mars. Evalueringen og rapporten fra barnevernspanelet, som kom i høst, vil være med å danne grunnlaget for en stortingsproposisjon som BLD har varslet vil bli sendt på høring i 2012.