Fakta om stebarnsadopsjon

Et barn kan ikke stå oppført i folkeregisteret med to fedre med mindre to forhold er oppfylt på samme tid; de det gjelder er ektefeller eller lever i registrert partnerskap, og den ene av de to er barnets biologiske far og den andre har fått innvilget søknad om stebarnsadopsjon.

Når det gjelder kvinner, kan begge bli mødre uten at det har skjedd en adopsjon hvis det gjelder et felles planlagt barn og identiteten til barnets donorfar er kjent. Hvis barnet er unnfanget ved hjelp av anonym donorfar, vil det også være nødvendig med stebarnsadopsjon i disse tilfellene for at begge skal bli mødre til barnet.

Med utgangspunkt i arbeidet fra en tverrdepartemental arbeidsgruppe i fjor vår/sommer, har ulike etater og departementer søkt å presisere dagens lovverk (barneloven) og tydeliggjøre rutiner og regler. Bla. sendte Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet (BLD) brev til UD 3. juni fjor som ble videresendt til alle ambassader, om hvordan man skal forholde seg ved norske utestasjoner mht surrogati. Videre sendte Skattedirektoratet brev 25. juni i fjor til alle skattekontorene for å presisere registreringspraksis etter lovens krav.

Senere har Finansdepartementet og BLD blitt enige om at Skattedirektoratet og Folkeregisteret skal rydde opp i feilførte saker, slik at rettstilstanden blir korrekt for samtlige barn og foreldre. BLD sendte videre et brev til Arbeids- og velferdsetaten om korrekte rutiner ved farskapsfastsettelse, som gjøres av NAV-utland.

Det betyr at det må søkes om stebarnsadopsjon. Når det gjelder to menn som har fått et felles planlagt barn ved hjelp av surrogatmor, må de opplyse hvem av de to som er barnets biologiske far. Denne mannens ektefelle/partner kan så søke om stebarnsadopsjon. Rettsvirkningen av adopsjonen vil være at barnet får samme status i forhold til stefar som et egetfødt barn.

– En slik prosess vil ta fra noen måneder til noe over ett år avhengig av hvor lang tid det tar å få søknaden fullstendig opplyst. Det sier avdelingsdirektør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet Morten Stephansen. Som i alle andre stebarnsadopsjonssaker må det også i surrogatsakene innhentes et samtykke eller uttalelse til adopsjonen fra barnets biologiske mor. Dette kan tidligst skje når barnet er to måneder gammelt. Etter norsk rett er den som føder barnet barnets biologiske mor. I surrogatsakene vil derfor surrogatmor være barnets biologiske mor selv om hun ikke er genetisk mor til barnet, fortsetter Stephansen.

De fleste barn som er født ved hjelp av surrogatmor, har sin biologiske mor i utlandet, eksempelvis USA eller India. Dette gjør det langt mer komplisert/tidkrevende å innhente en uttalelse fra barnets biologiske mor enn i ordinære stebarnsadopsjonssaker.

I alle saker som gjelder stebarnsadopsjon vil barnevernet i kommunen bli bedt om å foreta et hjemmebesøk og skrive en uttalelse med fokus på om adopsjonen vil være til gagn for barnet. Dersom kommunen av kapasitetsproblemer trenger noe tid på denne oppgaven, vil behandlingen av adopsjonssøknaden trekke tilsvarende ut i tid.

Andre søknader om stebarnsadopsjon kan gjelde barn som ved fødselen får en mor og en stemor fordi mor lever i registrert partnerskap eller er gift med en person av samme kjønn. I tilfeller hvor det dreier seg om et felles planlagt barn, og barnets biologiske far er en ukjent donor, kan barnets stemor søke om stebarnsadopsjon kort tid etter fødselen. I slike tilfeller kan adopsjonen gjennomføres når barnet har fylt to måneder. Dette er det tidligste tidspunktet barnets biologiske mor kan gi sitt samtykke til adopsjonen. Når samtykket er gitt, kan søknaden behandles så snart alle nødvendige opplysninger foreligger.

Bufetats regionkontorer har for tiden i underkant av 20 søknader om stebarnsadopsjon hvor barnet er født ved hjelp av surrogatmor til behandling. Disse sakene ble i en periode tidligere i år stilt i bero i påvente av en klargjøring av hvordan sakene skulle behandles. Behandlingen av sakene ble gjenopptatt i midten av mai. De første avgjørelsene antas å foreligge i løpet av høsten.