Fosterbarna klarer seg godt

- Noe overraskenede viser det seg at nesten alle mente det var riktig at de ble flyttet fra biologisk familie, forteller prosjektkoordinator Dagrun Jøsok.

Brukerundersøkelsen er gjort i samarbeid med fosterhjemtjenestene i Fonna og Bergen, og Universitetet i Bergen. 36 unge voksne (21-23 år) med fosterhjemserfaring deltok i undersøkelsen.

Støtte og oppfølging gir resultater

- Tema for undersøkelsen var ”Å lære av fosterbarn”.  Voksne fosterbarn har gitt opplysninger om status i dag med hensyn til bolig, arbeid, inntekt, utdanning og nettverk, samt hvordan de har opplevd deler av barnevernets arbeid. Brukermedvirkning og ettervern var også tema, forteller Dagrun Jøsok. Av materialet fremgår det at mange var forholdsvis små da de ble plassert, og har hatt en stor del av tidlig oppvekst i fosterhjem. Flesteparten av de som deltok i undersøkelsen har bodd i kommunale fosterhjem, men noen har bodd i statlige hjem. De har vært eldre når de ble plassert, og har hatt behov for mer oppfølging. - Likevel er det ikke klare forskjeller på hvordan ungdommene fra kommunale og statlige hjem har det i dag. Dette kan tyde på at barn med store behov kan klare seg rimelig godt som voksne når de får mye støtte og hjelp i en kritisk periode i livet, forteller Jøsok.

Takknemlig for fosterfamilien

Noe av det ungdommene fremhevet som viktig ut fra sine erfaringer, var at det føltes så godt å være i en normal familie og få vanlige opplevelser som andre på samme alder hadde. Tenåringstiden opplevdes som veldig turbulent og vanskelig for mange, de var i opposisjon og syns fosterforeldrene var ”pyton” slik mange ungdommer syns om sine egne foreldre. De voksne fosterbarna var takknemlig for at fosterfamilien ikke ga dem opp. Det å få en klem, snakke om viktige ting, at de brydde seg og holdt de de lovet ble trukket frem som positive ting med fosterfamiliene. Alle nevnte at fasthet, struktur og rammer var viktig.

- Det viser seg også at svært mange fortsatt har hyppig og god kontakt med fosterfamilien, og det gir et uttrykk for hvor viktig fosterfamilien er etter at fosterbarna er blitt voksne, forteller Jøsok. Fosterforeldrene stiller fremdeles opp, og hjelper dem med viktige ting som utdanning og bolig.

Biologisk familie viktig

- Det var overraskende mange som hadde mye kontakt med sin biologiske familie. Selv om de hadde vokst opp i en annen familie og i den tiden hatt kontakt med mor og far i form av avtalt samvær, virket det som om de etablerte mer kontakt med sin biologiske familie når de ble voksne, forteller Jøsok. I undersøkelsen trakk ungdommene frem at det var viktig for dem å ha jevnlig kontakt med biologisk familie i oppveksten for å bli kjent med dem, og få et realistisk syn på dem, slik at de kunne ta egne valg når de ble voksne.

Må ha fokus på fosterfamiliene

- Brukerundersøkelsen viser at en stor andel av de voksne fosterbarna har klart seg godt i samfunnet. Det betyr også at fosterforeldenes innsats har hatt stor betydning. At de har holdt ut med ungdommene i den vanskelige tenåringstiden, har vist å gi gode resultater for de voksne ungdommene. Det å plassere et barn utenfor hjemmet er det tyngste tiltaket samfunnet kan sette inn, og er ment å skulle tilby utviklingsmuligheter som man vurderer at barnet mangler i sitt eget hjem. For å lykkes med fosterhjemsplasseringene viser det seg nødvendig å holde høyt det faglige nivået på oppfølgingsarbeidet i fosterhjemmene, slik at fosterfamiliene får den støtten og oppfølgingen de har behov for, avslutter Dagmar Jøsok. Jøsok har arbeidet i Fosterhjemtjenesten i Bergen de siste 15 årene, og har nå gått av med pensjon.