Massakren på Utøya og bombingen av regjeringskvartalet i Oslo sentrum utfordrer oss på mange måter. Hele nasjonen er berørt, også våre minste borgere. I denne vanskelige tiden er det derfor ekstra viktig at vi bruker tid sammen med barna våre og snakker med dem om det vonde som har skjedd.
Kronikk i VG 3. august 2011 av Bjørn Guldvog, assisterende direktør i Helsedirektoratet og Mari Trommald, direktør i Barne-og familiedirektoratet.
Enten vi er direkte berørt eller tar katastrofen innover oss gjennom den massive nyhetsformidlingen i ulike medier, preger tragedien oss alle. De siste dagene har vi sittet klistret til radioen, tv-apparatene, mobilen eller lesebrettet for å få med oss hver minste utvikling i saken. Informasjonsmengden er så massiv at mange av oss har kjent behov for å få andre ting å tenke på.
Midt oppe i dette kaoset av sterke inntrykk, usikkerhet, frykt og vonde følelser må vi ikke glemme de minste. Uten et ekstra blikk på barna våre i denne vanskelige tiden, er det fort gjort å skape unødig frykt og bekymring.
Krevende spørsmål
Barn kan bli redde og engstelige av alt de får med seg gjennom voksnes samtaler eller alt de fanger opp via radio, tv og internett. Spørsmålene kan være mange. Er vi trygge nå? Kan det skje her jeg bor? Hvorfor gjorde han det? Hvordan har han det i fengsel? Kan han rømme? Blir det krig i Norge nå?
Alle disse og andre spørsmål utfordrer oss, og når skolene og barnehagene igjen fylles med liv kommer det kanskje enda flere spørsmål som vi må være rede til å ta på alvor.
Hvordan snakke med barn om katastrofen – fem råd
På landets nye offentlige helseportal, www.helsenorge.no, har vi lagt ut råd til foreldre, foresatte og andre voksenpersoner om hvordan man kan snakke med barn om katastrofen. Her er også viktig informasjon om sorg og sorgreaksjoner, samt flere råd som kan bidra til å øke barns trygghetsfølelse de neste dagene, ukene og månedene.
Råd for hvordan snakke med barn om katastrofen:
Forsøk å være rolig. Bruk god tid på å snakke med barna om det som har skjedd, og forklare dem at det er greit å stille spørsmål og fortelle om det de er opptatt av.
- Ærlig og forståelig informasjon er viktig. Sjekk at barna har forstått ved å spørre dem om deres mening og tanker
- Forsikre barna om at de er trygge, og tilbring mye tid sammen (utendørs aktiviteter, lesestunder eller lignende)
- Vis omsorg og kjærlighet. Fortell barnet positive ting om hjelpearbeidet og alt som gjøres for å hjelpe rammede
- Samtaler mellom voksne kan i unødvendig grad skremme barn, vær oppmerksom på hva barn overhører.
- Begrens tilgang til mediadekningen både på internett, TV, radio og aviser (særlig TV-bilder kan forverre barns stressopplevelser)
Disse rådene handler først og fremst om å gi barn økt trygghet, men det handler også om at vi som voksenpersoner gjennom å bruke tid sammen med barna kan få bedre forståelse for deres tanker, bekymringer og synspunkter. På den måten kan vi lettere redusere unødige misforståelser.
Eldre barn og ungdom
I vårt fokus på de minste barna, må vi også huske på de eldre barna og ungdommene. Mange i denne gruppen er aktivt selvgående på internett og i sosiale medier, en del av mediebildet det kan være vanskeligere å ha oversikt over.
Grip muligheten til kommunikasjon
Uansett om du har små barn, større barn eller ungdommer, er vår oppfordring at alle med ansvar for barns hverdagstrygghet, griper muligheten til å kommunisere i tiden som kommer. Bruk nyhetssendinger, avisartikler eller internettsider som grunnlag for samtale og forsikre barnet ditt om at ”du er trygg nå” og hva som gjøres for at vi alle fortsatt skal være det.