3. september lanseres en Fafo-rapport om samarbeidet mellom kommune og stat i barnevernet. Det er viktig og bra at forskningsmiljøer evaluerer Bufetat. Dette er en av flere rapporter som gir nyttige innspill som kan forbedre samarbeidet.
Rapporten er basert på en spørreundersøkelse blant ansatte i kommunalt barnevern og ansatte i fagteam. Informantene ble spurt om temaer som samarbeid og ansvarsfordeling mellom stat og kommune, ressursmangel i kommunenes barneverntjeneste, byråkrati i Bufetat og behov for større omfang av tiltak i Bufetat
Samarbeid mellom nivåene
Rapporten viser at det er et godt samarbeidsklima i det daglige. Fagteamansatte er fornøyd med de ansatte de møter i kommunal barneverntjeneste. De ansatte i kommunal barneverntjeneste er også fornøyd med de ansatte i Bufetat. Det er også enighet om at det kommunale barnevernet må styrkes.
– Vi er gjensidig avhengig av hverandre. Bufetat ønsker et styrket kommunalt barnevern, sier Merethe Foss Liverud, fungerende direktør i Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Samtidig sier sju av ti kommuneinformanter at ansatte i fagteam overprøver deres beslutninger. Fire av ti har opplevd press om å velge hjemmebaserte statlige tiltak som MST og PMTO for å unngå plassering utenfor hjemmet.
NOVAs langtidsstudie og annen forskning har gitt viktig kunnskap om livsutviklingen for barn i barnevernet. Den viser bl.a. at det går bedre med barn som får tidlig hjelp, får hjelpetiltak i hjemmet og som vokser opp i fosterhjem framfor institusjon.
– Barnevernet skal tilby et faglig godt tilbud som fører til positiv endring. Det innebærer mindre bruk av institusjon, men det er uheldig at kommunen opplever dette som press, sier Foss Liverud. Hun understreker at god dialog og samarbeid med kommunene er et prioritert område for Bufetat.
Byråkrati i Bufetat
86 prosent av respondentene i undersøkelsen sier at det er for mye byråkrati i Bufetat. 78 prosent mener at en avbyråkratisering av Bufetat vil styrke samarbeidet mellom statlig og kommunalt nivå.
– Det er litt uklart hva som menes med byråkrati i rapporten, men det er ikke bra at vi oppfattes som for byråkratiske, sier Foss Liverud.
Norsk barnevern har en historie der barn sine rettigheter ikke ble godt nok ivaretatt. Dette er en av grunnene til at det trengs klare regler og føringer som kvalitetssikrer beslutninger og sikrer barna tiltak med god kvalitet. I Barne,- ungdoms- og familiedirektoratet jobber det 17 personer med erstatningskrav fra tidligere barnehjemsbarn. Dette viser hvor viktig innsyn, kontroll og vektlegging av barns rettssikkerhet er.
– Mange av de som oppfattes som unødige byråkrater er engasjert i forsknings- og utviklingsarbeid som skal gi bedre tjenester. Barn og unge har rett på kunnskapsbaserte tjenester som sikrer god omsorg og behandling som virker. Samtidig er det vårt ansvar å sørge for et velfungerende byråkrati, slik at ressursene komme barn og unge til gode.
Behov for større omfang av tiltak i Bufetat
Ca halvparten av de spurte opplever at omfanget av tiltak er for knapt. 45 prosent opplever at institusjonstilbudet er for knapt. For fosterhjem er tallet 42 prosent, mens tallet for statlige hjelpetiltak er 39 prosent.
Behovet for fosterhjem øker og det er utfordrende å rekruttere nok fosterforeldre. Bufetat må fortsatt ha fokus på hvordan vi best mulig kan lykkes med dette.
– Behovet for flere fosterforeldre merkes både i stat og kommune, sier Foss Liverud.
– Vi ønsker at flere skal opplever Bufetat sine tjenester som gode, inkludert ungdommene selv. Forskningsprosjektet «Fosterhjem for barns behov», regelmessige brukerundersøkelser og flere faglige prosjekt som skal bedre kvaliteten ved statlige institusjonsplasser er noen eksempler på kvalitetsarbeid i Bufetat som vil gi bedre tjenester for brukerne.
Reell dialog nødvendig
Rapporten sier at de to forvaltningsnivåene har en reell oppgave når det gjelder å gå i dialog og avklare forventninger til samarbeidet og faglige vurderinger.
– Vi er enig i at dette er en utfordring og at reell dialog trengs. Bufetat må bli bedre til å fortelle hva vi kan tilby og faglige vurderinger må begrunnes bedre, avslutter Foss Liverud.
Gitt dagens system mener svært få respondenter at ansvaret for institusjoner bør overføres til kommunene. De fleste mener også at Bufetat fortsatt bør ha et ansvar for fosterhjemmene. Det er mer delte meninger blant respondentene om hjelpetiltak som MST og PMTO.