Barn på Haiti befinner seg i en sårbar og vanskelig situasjon og det er stor risiko for bortføring, kidnapping og menneskehandel. Bufdir går ikke inn for adopsjon fra Haiti til Norge etter jordskjelvkatastrofen.
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, Bufdir, er norsk sentralmyndighet for internasjonale adopsjoner, og har, etter jordskjelvet på Haiti i januar, mottatt en rekke henvendelser fra media og fra enkeltfamilier som ønsker informasjon om mulighetene til å adoptere barn som er blitt foreldreløse.
Advarer mot adopsjon fra katastrofeområder
Erfaringer fra tilsvarende naturkatastrofer har ført til at Den permanente Haagkonferansen for internasjonal privatrett, i nært samarbeid med FNs Høykommissær for flyktninger, allerede i 1994 advarte mot adopsjon i katastrofeområder. Dette gjelder særlig i den første tiden etter en katastrofe. Det er mange grunner til dette. Situasjonen er uoversiktlig og det tar tid å ta rede på hvilke barn som faktisk er foreldreløse, hvilke barn som ikke kan gjenforenes med nære slektninger eller andre naturlige omsorgspersoner enten i hjemlandet eller i et annet land.
Sekretariatet for Haagkonferansen for internasjonal privatrett har i forbindelse med katastrofen på Haiti gitt klart uttrykk for hvor viktig det er ikke å koble behovet for nødhjelp med internasjonal adopsjon i en slik krisesituasjon.
Land som rammes av katastrofer som den som nå utspiller seg på Haiti, trenger tid til å få det sivile samfunnet på fote igjen. Den første tiden må all innsats rettes mot å få nødhjelpen frem til alle som trenger det.
Barn særlig utsatt
UNICEF og Redd Barna koordinerer beskyttelsen av barn under katastrofen på Haiti. De arbeider med å etablere trygge omgivelser for barna, skaffe mat og medisiner, og er i gang med å spore opp foreldre, slekt, eller andre omsorgspersoner for foreldreløse barn.
Ikke alle som befinner seg i katastrofeområdet har hederlige motiver. Noen vil umiddelbart se seg om etter måter å berike seg på. Etter få timer kom det rapporter om plyndring og andre lovløse tilstander. Barn er særlig utsatte i en slik situasjon. Dersom det åpnes for internasjonal adopsjon mens situasjonen fortsatt er kaotisk og utenfor myndighetenes kontroll, kan barn som ikke har mistet sine nærmeste omsorgspersoner, oppleve å bli kidnappet og fremstilt som foreldreløse. Dermed kan barna bli en handelsvare, der kyniske bakmenn tar seg godt betalt for å formidle en adopsjon.
Ikke god nok kontroll
Land som USA, Frankrike og Nederland har lang tradisjon for å samarbeide med Haiti om internasjonale adopsjoner. Danmark har også hatt Haiti som samarbeidsland, men faset seg ut av dette for fem-seks år siden.
I 2005 søkte Adopsjonsforum her i Norge om tillatelse til å starte adopsjonsformidling fra Haiti. Søknaden ble etter en grundig vurdering avslått. Avslaget ble begrunnet med den ustabile og usikre situasjonen i landet, med usedvanlig stor grad av vold og vinningskriminalitet, og utstrakt korrupsjon. Videre ble avslaget begrunnet med at Danmark hadde erfart at de opplysninger som ble gitt om barna som var aktuell for adopsjon, ikke var korrekte. Danmark vurderte det slik at myndighetene i landet ikke hadde god nok kontroll over hvilke barn som ble fremstilt for adopsjon, og det ble ansett for utilrådelig å fortsette samarbeidet.
Haiti hadde heller ikke ratifisert eller sluttet seg til Haagkonvensjonen av 1993 om vern av barn og samarbeid ved internasjonale adopsjoner, noe som fortsatt er situasjonen. Sammen med FNs barnekonvensjon skal Haagkonvensjonen sikre at adopsjon skjer med respekt for barnets grunnleggende rettigheter, og forhindre at det forekommer bortføring og handel med barn.
Det er stor nød på Haiti. Landet, og spesielt barna, vil ha behov for humanitær hjelp i lang tid fremover. På noe sikt, når det sivile samfunnet er kommet noenlunde på fote igjen, vil det kunne bli aktuelt å åpne for adopsjonssamarbeid, gitt at Haiti skulle ha behov for flere land å samarbeide med enn tilfellet er i dag. Slik situasjonen er nå - og vil være en god stund fremover, må barna få hjelp på andre måter enn gjennom adopsjon.
For ytterligere opplysninger;
Ta kontakt med seksjonssjef Morten Stephansen, Barne-, ungdoms- og familiedirektoatet, mobil: 466 15 124