Suksesskriterier for en vellykket fosterhjemsplassering

Kommunalt og statlig barnevern samarbeider om fosterhjem: Her representert ved Hildegunn Forren Sørensen, Fagteam og fosterhjemstjenesten Trondheim, Stine E. Jensen, fagleder i Barne- og familietjenesten i Trondheim kommune og Merete Bach, Fagteam og fosterhjemstjenesten Trondheim.

Det finnes ikke noe entydig svar på hvor stor andel av fosterhjemsplasseringer som ender med utilsiktede flyttinger av barn, men risikoen for slike flyttinger øker med barnets alder ved plassering.

–De fleste flyttingene skjer i de første månedene og opp til de første par årene etter plassering, sier rådgiver Merete Bach i Fagteam og fosterhjemstjenesten i Trondheim.

Kartlegge suksesskriterier

Arbeidsgruppa som har sett på hva som å til for å få en vellykket fosterhjemsplassering, har bestått av deltakere fra Trondheim kommune, Barne- og familietjenesten, Omsorgsenheten for barn og unge i Trondheim kommune og Fagteam og fosterhjemstjenesten Trondheim.

–Det ble tidlig klart for oss at vi ønsket å kartlegge suksesskriterier for en vellykket fosterhjemsplassering. Målet er  å motvirke og forebygge at barn i fosterhjem må flytte flere ganger, sier Bach som har ledet arbeidsgruppa.

Fornøyd:–Vi ønsker å fortsette samarbeidet og vil ha fortløpende fokus på utviklingen innenfor fosterhjemsomsorgen, sier Anne Lene Tjeldflåt (t.h.), leder av Fagteam og fosterhjemstjenesten Trondheim. Her sammen med barnevernledere i Trondheim kommune. F.v Solrun Valen Per Asbjørn Gilberg, Åse Prytz Slettemoen og Annika Björnström og leder for Omsorgsenheten for barn og unge i Trondheim kommune

Kreativ rekruttering

Mangelen på mangfold av fosterhjem er en av de største utfordringene i rekrutteringsarbeidet. Flesteparten av de som kan tenke seg å være fosterhjem, ønsker seg små barn. Å finne hjem til de litt eldre barna er mer utfordrende.
–For å nå ut til ulike grupper kreves det kreativitet i rekrutteringsarbeidet. Vi ønsker også i enda større grad å rekruttere fosterhjem i slekt og nettverk. Bruken av familieråd kan være et godt hjelpemiddel i denne sammenhengen, sier Bach. 

Før plassering

En forutsetning for at en fosterhjemsplassering skal bli vellykket, er at barnets bakgrunn, situasjon og behov er godt kartlagt.
–Har vi god kunnskap om barnet, kan vi gi bedre informasjon til fosterforeldrene. På den måten står de bedre rustet til å forstå barnet og hvordan barnet reagerer i ulike situasjoner, sier Merete Bach.

Hun peker også på at informasjon og dialog med foreldrene om hva som skal skje er veldig viktig.

–Informerer vi godt, er de forberedt på hva som skal skje. Målet vårt er at barnet skal få ro og føle at foreldrene gir tillatelse til at barnet kan knytte seg til fosterhjemmet.

Kunnskapen om barnet før plassering er veldig viktig å videreføre i arbeidet med å finne fosterforeldre som passer det enkelte barn.

–På bakgrunn av den kunnskapen vi har om barnet, kan fosterforeldrene ta en egen vurdering om dette barnet kan plasseres hos dem. Vi blir også mer treffsikker i forhold til hvilke fosterforeldre som bør velges til barnet, sier Bach.

Plassering

Flytting til fosterhjem skal gjennomføres planlagt og forutsigbart. Det er særdeles viktig at barnet og foreldrene er informert om, og får muligheten til å uttale seg, og bli hørt.

–Det skal lages en flytteplan i samarbeid med barnet, pårørende, fosterforeldre, kommunen, Bufetat og evt andre samarbeidspartnere. I noen tilfeller ønsker f.eks foreldrene å være med barnet når de flytter til fosterhjemmet og det prøver vi så langt det er mulig å etterkomme. I planen skal det gå klart fram hvem som skal ivareta de praktiske tingene rundt flyttingen, sier Bach.

Oppfølging

Når barnets situasjon og behov er godt kartlagt, gir det både fosterforeldre og øvrige i det offentlige nettverket et bedre utgangspunkt for å forstå barnet. Det vil si  barnets utviklingshistorie, omsorgsbetingelser, barnets tilknytningsstil, barnets fungering, barnets adferd og følelsesuttrykk.

–Vi ser et klart behov for systematisk og målrettet oppfølging og veiledning av barnet og fosterforeldrene. Tror det er helt avgjørende for fosterforeldre at det er noen som er tilgjengelig for å bistå dem når de trenger noen å rådføre seg med. Det oppleves som en trygghet, sier Bach.

Per i dag er det ingen døgnåpen telefon for alle fosterforeldre, men det er under planlegging og vil bli etablert.  

Etter at barnet er plassert i fosterhjemmet er det viktig å gjenta den informasjonen som ble gitt før plasseringen og gi ny info.

–Det er også viktig at foreldrene blir jevnlig informert om hvordan det går med barnet og at barnet får informasjon om hvordan det går med foreldrene, sier Bach.