Samiske rettigheter i barnevernet

Formålet med møtet mellom Sametinget, Fylkesmennene i Nordland, Troms og Finnmark og Bufetat, var å drøfte hvilke utfordringer disse aktørene står overfor i dag i forhold til å ivareta samiske barn og unges rettigheter i møtet med barnevernet, og hvordan man kan samarbeide bedre i fremtiden. Forslag til konkrete tiltak ble også fremmet i møtet, som ble arrangert som en rundebordskonferanse.

 Bufetats tilbud til den samiske befolkningen

– Bufetat ble bedt om å redegjøre for hvilke utfordringer vi ser på området. Vi fikk presentert status i vårt tiltaksapparat når det gjelder å ivareta samiske barns rettigheter, og hva vi konkret må fokusere på i tiltaksutviklingen vår, forteller regiondirektøren. 

– Vi redegjorde for at vi har kommet et langt stykke på vei, og har samisk språk- og kulturkompetanse på regionkontoret, i fagteam, fosterhjemstjeneste, familievernkontor og på flere institusjoner. Relevant informasjonsmateriell er oversatt til samisk. En hovedutfordring er likevel å få rekruttert og stabilisert tilstrekkelig kompetanse på samisk språk og kultur i etaten, selv om vi alltid definerer dette som en ønsket tilleggskvalifikasjon i våre utlysninger. Det er viktig at samiske barn skal få mulighet til å beholde samisk som språk og identitet, enten det er første- eller andrespråk, i møtet med barnevernet, sier Bergstrøm.

God dialog en forutsetning

En annen utfordring er at Bufetats tilbud faktisk blir benyttet når det er reelt behov for det, både når det gjelder tilbudet om drøfting mellom fagteam og kommunalt barnevern i vanskelige saker, og når det gjelder valg av plasseringssted. Dette betinger at vi får til en god dialog mellom kommuner med samisk befolkning og våre fagteam og slik kvalitetssikrer valg av tiltak i forhold til det individuelle barns behov.

– Her ser vi at våre tilbud antakeligvis er underbenyttet av enkelte kommuner i Finnmark, som velger egne løsninger uten bruk av Bufetats tiltaksapparat, forteller Bergstrøm.

Utgangspunkt i barns beste

Et tema som ble drøftet i møtet, var at etnisitet alene ikke er tilstrekkelig som grunnlag for valg av plasseringssted. Med utgangspunkt i det enkelte barns beste, er andre forhold som kontakt med nærmiljø og omsorgsevne faktorer som må tas med i vurderingen i tillegg til spørsmålet om samisk etnisitet.

– Når Bufetats tiltaksutvikling tar utgangspunkt i spredning av kunnskapsbaserte metoder, har vi også en utfordring i forhold til oversettelser av fagmateriell og utprøving av disse metodene i samiske familier. Erfaringsvis vet vi at dette er svært kostnadskrevende, og at mange nyanser i det faglige innholdet kan gå tapt i oversettelser. Her må vi knytte oss til regionale forskningsmiljøer med kompetanse på kulturforskjeller og hvordan utfordringer her kan møtes på best mulig måte.

Systematisk arbeid fremover

Blant annet på denne bakgrunn har Region nord kommet til enighet med Barnevernets Utviklingssenter i Nord-Norge om å inngå en samarbeidsavtale i løpet av året.

Region nord har i 2009 utviklet to viktige styringsdokumenter for ivaretakelse av det spesifikke ansvaret vi har for samisk befolkning; et Strategidokument og en Plan for Bufetats kompetansesenter for samisk befolkning, som skal være Indre Finnmark Familievernkontor. -Disse dokumentene danner et godt grunnlag for å arbeide mer systematisk med ansvarsområdet i egen organisasjon fremover, men vi er også avhengig av god dialog med relevante partnere rundt oss for å kunne vite at vi er på rett vei. Denne type møter er et viktig bidrag til det, og det må vi fortsette med, avslutter Bergstrøm.