Nærmere 450 deltok på konferansen Fra bekymring – til handling. Gjør noe med det!
Temaet for konferansen var at samhandlingskompetanse gir styrket hjelp til risikoutsatte barn. Ansatte som jobber med barn og unge i stat og kommune var målgruppen for denne tverrfaglige samarbeidskonferansen.
I barnevernet er det daglig nye tilfeller av barn og ungdom, som er påført psykiske skader fordi barna og deres foreldre ikke har fått den hjelpa og behandling, som de burde hatt på et tidligere tidspunkt. Enten fordi ingen har sett barnets situasjon, eller, og det er ofte mer sannsynlig, mange har sett, men tenkt at andre tar ansvar. I andre tilfeller har den hjelp og de tiltak, som er satt inn har vært overfladisk og mangelfull, og ikke et reelt svar på barnets og familiens behov.
Inntok selv rollen som voksen
Marius H. Sørensen, fra foreningen barn av rusmisbrukere, har hatt en oppvekst med en mor som ruser seg. Han fortalte om en oppvekst preget av både misbruk og kjærlighet. Han beskrev et barn som kompenserte for morens manglende omsorg, ved selv å innta rollen som voksen og ansvarlig. Han vokste opp i en familie, hvor fasade var viktig, der man hadde en holdning om at dette ordner vi internt i familien. Til tross for at livet med mor var vanskelig, har han en stor kjærlighet til sin mor. Hun var alltid snill med han, men klarte ikke på grunn av rusmisbruket å være en god voksen for sitt barn.
Moren din er narkoman
Da Marius var 9 år ble hans mor tvangsinnlagt på grunn av en overdose. Det han fikk vite er at mamma er syk. Han hadde akkurat fått lære om kreft på skolen, og var sikker på at mor hadde kreft. På foreldremøte ble det orientert om at mammaen til Marius var rusmisbruker, noe som resulterte i at han på skolegården fikk vite fra andre barn at –Moren din er narkoman. Narkomane var for Marius mennesker som så skummel ut, hang på gata og var uteliggere, han kunne ikke identifisere mammaen sin som dette.
Snakk med barna
Sørensen er i dag 26 år, og har valgt å bruke sine erfaringer på å hjelpe andre. Til hjelpeapparatet kom han med følgende råd for å hjelpe barn; Hører du egentlig hva barn sier? Snakk med dem! La de få være involvert i prosessen. De skjønner mer enn dere tror. I dag er han med å drive chattestedet BAR-snakk, hvor barn anonymt kan snakke med ansatte som selv har erfaring med en oppvekst preget av rusmisbruk.
Et variert program
Det var et variert og innholdsrikt program for konferansen, som regiondirektør i Bufetat region nord, Pål Christian Bergstrøm, åpnet. Han var imponert og glad for at så mange hadde satt av tid til å delta på konferansen. -Vi har etablert en helt annen kunnskap nå, om hvor sårbare foster og spedbarn er, enn for bare 10 -15 år siden. Samtidig viser også forskning på barnevernområdet at det går bedre med de barna som får tidlig hjelp, enn når hjelpa settes inn i ungdomsalderen. Nå er utfordringa for oss alle å omsette denne kunnskapen i konkret handling, så Bergstrøm under åpningen.
Mange deltok på parallellsesjon ”Hvordan snakke med foreldrene når en er bekymret for barnet?” ved psykologspesialist Ragnhild Onsøien. Den var praktisk rettet og det var også lagt inn egenaktivitet. Mange lot seg også berøre av plenumsforelesningen ”Barns livsspørsmål og språk for det eksistensielle” ved sykehusprest Ingun Fossland og musikkterapeut Marte Lie Noer. Den ga et interessant og rørende innblikk i alvorlig syke barns tanke- og følelsesverden.
I Norge er det trolig ca 130 000 familier som lever med psykisk sykdom og rusproblemer. Mer enn 200 000 barn reagerer på foreldres rusbruk. Ca 12 000 barn er utsatt, eller blir eksponert, for vold i nære relasjoner. 40 % av foreldrene i BUP plages av angst eller depresjon. Barnevernsstatistikk viser at 61 % oppgir bekymringer om forholdene i hjemme.
Økt kunnskap på området avdekker alvorlige konsekvenser
Satsingen er en naturlig konsekvens av økt kunnskap om hvor avgjørende miljøpåvirkningen er for fosteret i mors liv og for barnets første leveår. Ny kunnskap viser hvor ødeleggende rusmissbruk, manglende sensitivitet hos foreldre i samspillet med barnet, vold og eksponering for vold, kan være både av biologisk og psykososial karakter, som kan skade deres utvikling alvorlig og påføre dem en livslang funksjonshemming. Konferansen var et samarbeid mellom Barns beste, Kommunenes sentralforbund, Universitetet i Tromsø (RBUP), Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Kompetansesenteret for rus i Nord-Norge og Barne-, ungdoms- og familieetaten, region nord. Det er en konferanse som vi arrangerer på oppdrag fra våre respektive direktorater, Helsedirektoratet og Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet.
Dersom du ønsker mer informasjon finner du en veileder om tidlig intervensjon "Fra bekymring til handling" her.