- Mye godt i NOU om pårørendeomsorg

Når han sammenligner NOU 2011:17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg (Kaasa-utvalgets utredning) med innspillet rådet ga underveis i utvalgets arbeid, er han i store trekk fornøyd med det han ser.

Statens råd for likestilling av funksjonshemmede utarbeidet et omfattende notat til en innspillskonferanse Kaasa-utvalget arrangerte i juni.  Her listet rådet opp 16 punkter det mente var viktig.

Rettighetsfesting og opprydding

Stafsnes mener at flere av dem er godt ivaretatt i NOUen, som ble avlevert midt i oktober: - Ikke minst vil de foreslåtte tiltakene, i alle fall for de tyngste brukerne, innebære en samlet forbedring når det gjelder rettighetsfesting og kvalitetssikring for både mottakere og de som skal utøve tjenestene, sier han. Utvalget påpeker imidlertid at for familier som mottar lave ytelser, kan modellen bety innstramming. Likevel, hvis modellen utvalget går inn for blir vedtatt, representerer det en opprydding som bringer oss et langt skritt videre i riktig retning.

Stafsnes konstaterer med tilfredshet at ansvaret for standard og oppfølging av tjenestene fortsatt blir et offentlig anliggende. Samtidig blir det for pårørende gjennom forslagene om pleieordning og omsorgsstønad mulig formelt å kombinere omfattende pensjonsgivende omsorgsarbeid med yrkesaktivitet innenfor en hel stillingsbrøk. At pårørendes omsorgsarbeid på den måten anerkjennes og organiseres som ”skikkelig” arbeid vil kunne ha positiv betydning for flere av rådets bekymringspunkter, mener han.

Makter kommunene?

Men makter det kommunale Norge å håndtere de utfordringene Kaasa-utvalgets anbefalinger innebærer for dem? Det handler om store forventninger til økonomi, kompetanse og veiledning, organisering og samordning. Usikkerheten blir ikke mindre ved at dette både tids- og organisasjonsmessig skal samordnes med kommunenes nye oppgaver som en følge av samhandlingsreformen, påpeker Tor Stafsnes, som var blant rådets mest aktive da det ga innspill til Kaasa-utvalgets arbeid.

Meningsfylt - men sliter tungt

I en pressemelding om utvalgets arbeid skriver Helse- og omsorgsdepartementet:

”Utvalget har blitt kjent med historiene til mange pårørende som sliter tungt med alt for lite støtte og hjelp med sine omsorgsoppgaver. Videre har utvalget fått innblikk i alvorlig svikt på grunn av mangelfull oppfølging og kontroll, der bruker er blitt rammet av omsorgssvikt eller direkte overgrep. Helhetsbildet er imidlertid at pårørende som gir omsorg opplever det som meningsfylt, men at situasjonen også er ensom og at mange betaler med redusert helse.”

Der behovet er størst

Utvalget skriver at det vil prioritere grupper der behovene er størst – og vil dermed styrke familier som har barn med alvorlige, varige lidelser eller funksjonsnedsettelser og pårørende med særlig krevende omsorgsoppgaver. Med det som bakgrunn legger utvalget fire sentrale hensyn til grunn for sine forslag:

• Forsvarlige tjenester for bruker.
• Ordningen skal bidra til likestilling og hindre utstøting fra arbeidslivet.
• Ressursene skal først og fremst brukes til tjenester som faktisk ytes - ikke til generelle kontantytelser.
• Forenklet byråkrati.

Tre hovedgrep

Etter å ha gjennomgått flere modeller for å bedre situasjonen for pårørende med omsorgsoppgaver har utvalget samlet seg om én modell. Den inneholder tre hovedgrep:

1. En utvidet pleiepengeordning med inntil 50 prosent pleiepenger til foreldre som har barn under 18 år med varige alvorlige lidelser. Dette er en ny ordning som skal sikre økonomiske ytelser til foreldre som må arbeide mindre fordi de har store omsorgsoppgaver.

2. En ny og forsterket kommunal omsorgsstønad med nasjonale satser. Den skal erstatte dagens hjelpestønad og omsorgslønn.

3. En lovfestet pårørendestøtte i kommunene med tiltak som verdsetter og inkluderer de pårørende og kvalitetssikrer tjenestene.

Utredning og innspill

NOU 2011: 17 Når sant skal sies om pårørendeomsorg og innspillet fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede kan du lese nedenfor.