[Rune Andersen] ”Rådet bemerker med tilfredshet at en rekke av de innspill som ble formidlet i høringen ser ut til å ha blitt tatt i betraktning i utredningen.”
Dette skriver Statens råd for likestilling av funksjonshemmede i et høringsinnspill til NOU 2011:11 Innovasjon i omsorg.
Ikke alltid som rådet vil
En viktig del av rådets arbeid er å komme med innspill som kan forbedre samfunnet og hverdagene for mennesker med funksjonsnedsettelser. Det betyr at rådet ofte gir uttrykk for misnøye med tingenes tilstand. De kritiske synspunkter og uttalelser er mange. Skuffelsene også. De som meisler ut politikken gjør slett ikke alltid som rådet vil. Da hender det at et streif av mismot preger deler av rådets møter.
Da kan det være godt å registrere at det tross alt har fått gjennomslag for mye.
Fulgte rådene
Som for eksempel i NOUen om innovasjon i omsorgen. Rådet konstaterer at en rekke av de innspillene det har bidratt med har fått plass i utredningen. I høringsinnspillet til Helse- og omsorgsdepartementet lister rådet opp 11 punkter, der det finner igjen sine egne synspunkter:
- Behov for livsløpsboliger.
- Bruk av smarthusteknologi.
- Bedre anskaffelsesprosedyrer.
- Bruk av mobiltelefon, internett og nettbasert kommunikasjonsmiddel.
- Satsing på internasjonale standarder.
- Større fokus på funksjonsevne og kompensering.
- Økt teknisk kompetanse i omsorgssektoren.
- Vektlegging av opplevd behov, kvalitetskriterier og vurdering av brukernes trygghet.
- Utfordringer knyttet til hvem som bestemmer når og hvordan teknologien skal nyttes.
- Gjennomgang av arbeidsdeling og behov for endringer i profesjonsutdannelsen.
- Tilgangskontroll ved overvåkingssystemene.
Hvem skal betale hva?
Men rådet er ikke fornøyd med alt i NOU 2011: 11 Innovasjon i omsorg.
I kapitlet om økonomiske og administrative konsekvenser omtales ikke yngre personer med behov for hjelpemidler og tjenester. Det burde de ha vært, mener rådet – selv om utvalget ifølge mandatet først og fremst skulle ta for seg eldreomsorgen.
At voksne ikke har rett til fritidshjelpemidler, er rådet også misfornøyd med. På dette området ber rådet om en forbedring i departementets behandling av NOUen.
Hvem som skal betale hva når hjelpemidler tildeles, er også viktig, understreker rådet:
”Utvalget reiser spørsmålet om hvilke hjelpemidler brukeren i fremtiden må ta ansvar for selv. Definisjonen av hva som er hjelpemidler endrer seg med utvikling og alminneliggjøring av teknologi og flere universelt utformede produkter.
Før en ansvarliggjør den enkelte til å bære kostnadene ved hjelpemiddel og teknologi, må en gjøre en vurdering av hva som kan forstås som rimelige kostnader for den enkelte å bære i forholdet til den enkeltes livssituasjon for øvrig. Summen av mange relativt små enkeltutgifter, kan være en betydelig utgift for den det gjelder.”
Det må, mener rådet, fastslås hvem som har det økonomiske ansvaret for å reparere hjelpemidler som er ødelagt eller skadet.
Varme hender og kald teknologi
Både nye generasjoner eldre og andre blir stadig mer fortrolig med IKT og annen teknologi. Det bør få konsekvenser, påpeker rådet:
”Etter hvert vil flere foretrekke teknologi som gjør dem selvstendige fremfor den tradisjonelle omsorgen der det er et reelt valg, jf. debatten om varme hender’ kontra ’kald teknologi’. Rådet mener likevel at en kombinasjon av personlig omsorg og teknologi er den beste løsningen i fremtiden. Teknologi kan aldri erstatte den menneskelige kontakten, men dersom flere kan leve selvstendig og med lavt tjenestenivå lenger, vil det frigjøre ressurser til de som har størst behov for personlig oppfølging.”
Og: ”Rådet mener at ved utvikling av ny teknologi og nye standarder må en ta hensyn til allerede eksisterende teknologi eller oppdatere eksisterende teknologi slik at det ikke oppstår et ’gap’ mellom det nye og det gamle systemet.”
Med andre ord: Nytt og gammelt må kunne kommunisere.
Hele høringsinnspillet
fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede til Helse- og omsorgsdepartementet kan du lese nedenfor.