[Rune Andersen] Åttende og niende februar har det nåværende Statens råd for likestilling av funksjonshemmede sitt siste møte. Deretter skal et nytt råd overta. Hvilket mandat får det?
I godt over 40 år har rådet eksistert – med ulike navn og ulike mandat.
Ved utgangen av hver rådsperiode er de samme spørsmålene blitt stilt: Hvilket mandat får det nye rådet? Hvem kommer regjeringen til å oppnevne? Hvem blir leder? Noen har også stilt det grunnleggende spørsmålet: Ønsker regjeringen et nytt råd? Eller blir det lagt ned?
Nytt råd, spisset mandat
Nå er det igjen tid for de samme spørsmålene. Svarene gir først Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, deretter regjeringen. Lederen av rådet, Henning Aanes (bildet), gir dem råd:
- Mitt, og det nåværende rådets, klare råd til regjeringen er: Oppnevn et nytt råd!
- Ser du for deg en blåkopi av dagens Statens råd for likestilling av funksjonshemmede?
- Nei, vi mener at mandatet bør endres. Ifølge det nåværende mandatet skal rådet være et rådgivende organ for offentlige instanser og institusjoner, særlig departementene og statsforvaltningen for øvrig. Vi mener at mandatet bør spisses og hovedsakelig omfatte departementene og departementsoppnevnte utvalg. Dessuten bør rådet kunne innhente informasjon fra andre instanser, for eksempel direktorater, som grunnlag for sine råd.
Det nåværende rådet mener at det nye rådet bør ha færre medlemmer. For eksempel 10 medlemmer mot dagens 15.
Tre dimensjoner
- Den viktigste grunnen til at det bør oppnevnes et nytt råd er at det ikke finnes noe miljø i Norge som favner så bredt i funksjonshemmedefeltet som Statens råd for likestilling av funksjonshemmede og dets sekretariat, sier Aanes.
- Vårt arbeid omfatter alle typer funksjonshemminger, alle aldre og alle livsområder. Andre kan ha imponerende spisskompetanse, men ingen spenner så vidt på et så høyt nivå som Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.
Bredde og høy kompetanse. Det er to viktige stikkord for Aanes og det samlede rådet. Den tredje bærebjelken er langsiktighet.
- Å ha langsiktighet som overordnet styreredskap kan være vanskelig. Det er så mange som ønsker seg resultater med en gang. Selvfølgelig gjør rådet det også, og vi har kunnet registrere noen ”seire” – lover, planer og tiltak der vi ser fotavtrykkene av våre synspunkter og innspill. Det er vanskeligere med det langsiktige. Det langsiktige lar seg ikke måle her og nå, men er likevel grunnlaget for vår legitimitet. Ikke alt kan løses raskt. Noe tar tid. Kanskje lang tid. Da er det viktig å gå i riktig retning, uansett hvor kort hvert skritt er. Jeg mener at vi i denne rådsperioden har vært med på å påvirke på lang sikt, selv om jeg innser at jeg har et bevisproblem. Har jeg rett, har vi gjort nytte for oss.
Ny rådsleder
Henning Aanes har gitt departementet beskjed om at han ikke kan tenke seg å fortsette som rådsleder i en periode til.
- Det er ikke fordi det ikke er en viktig oppgave – for det er det – men fordi jeg ikke makter å kombinere den med andre oppgaver jeg har, sa han til Notabenes siste nummer, sommeren 2011.
- Men kanskje menig medlem av rådet?
- Kanskje det. Hvis departementet vil, sa han.