Rådslederen fornøyd med regjeringens strategiske grep

At to statsråder bruker en time på regjeringens travleste dag til å presentere jobbstrategien viser hvor viktig de mener den er. Samme dag som finansminister Sigbjørn Johnsen overleverte statsbudsjettet til Stortinget møtte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm og barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken presse og organisasjoner for å orientere om den nye strategien.

Rådsleder Henning Aanes var blant dem som hadde møtt opp. Han likte det han hørte – og deretter leste.

Fjerne barrierer

- Jeg er fornøyd med det strategiske grepet regjeringen har tatt, sier han. – I jobbstrategien presenteres fire barrierer som kan hindre at personer med funksjonsnedsettelser kommer i arbeid. Jeg har stor sans for at man først kartlegger hvilke problemer man har og deretter forsøker å finne ut hvordan man kan løse dem. Bra er det også at arbeidsgiverne trekkes inn som strategiske samarbeidspartnere. I strategien blir ikke mennesker med funksjonsnedsettelser bedt om å hoppe høyere for å passere barrierene. Arbeidet består i å gjøre barrierene mindre eller fjerne dem helt.

Kan endres underveis

Jobbstrategien for personer med nedsatt funksjonsevne er todelt: en langsiktig strategidel og en del med tiltak som skal settes i gang i 2012. I bunnen for alt som gjøres ligger en visjon om et arbeidsliv som er tilgjengelig for alle som kan arbeide.

”Hensikten med denne strategien er å bidra til å gjøre visjonen til en realitet,” skriver arbeidsminister Hanne Bjurstrøm i forordet.

Også det har rådsleder Aanes sans for: - Ja, jeg er tilfreds med at strategien er både langsiktig og resultatorientert, sier han. – Dessuten er det fint at statsrådene understreker at det er mulighet for å endre strategien underveis når man ser hvordan de ulike tiltak virker i praksis. Jeg kan love at Statens råd for likestilling av funksjonshemmede skal følge nøye med, si vår mening og komme med nye forslag der det er nødvendig. 

I forordet redegjør Bjurstrøm for noe av arbeidet som ligger bak dokumentet. Hun understreker at jobbstrategien er bredt forankret i diskusjoner med Statens råd for likestilling av funksjonshemmede og mellom fagdepartementene. Dessuten er to paneler bedt om å komme med forslag til tiltak – et brukerpanel med representanter fra funksjonshemmedes organisasjoner og et erfarings- og idépanel med representanter for arbeids- og næringsliv.

Bekymret

På presentasjonen av jobbstrategien fortalte arbeidsminister Hanne Bjurstrøm hvorfor de har valgt å legge hovedvekten på unge på vei fra utdanning til arbeid:

- Det viktig av flere grunner. Det er viktig fordi det er en økning i andelen unge uføre. Det bekymrer oss veldig. Av mange grunner. Det bekymrer fordi vi ikke vet hvorfor det skjer. Det må vi finne ut av. Det bekymrer fordi det er så trist at unge mennesker som er på terskelen til arbeidslivet, opplever at de ikke kommer inn. Derfor er det så viktig at vi tar tak i denne gruppen.

Viktig å lykkes

- Jeg er opptatt at vi skal lykkes, fortsatte Bjurstrøm. – Vi har mange ressurser, men ikke ressurser nok til å hjelpe alle de 78 000 mennesker med funksjonsnedsettelser som ikke har jobb, men som vil ha det. Da må vi ta en gruppe som er viktig og arbeide målrettet i forhold til den. Vi må vise den gruppen at dette får vi til. Det gir selvtillit til dem som kommer inn. Så skal vi derfra etter hvert utvide dette til å gjelde flere. Vi skal først arbeide målrettet mot en viktig gruppe, istedenfor – som jeg pleier å si litt banalt – slik vi ofte gjør i velferdspolitikken: ta noen penger og kline dem utover alle sammen – og så får vi ikke den nødvendige effekten.

Mer velferd for alle

Hanne Bjurstrøm overlot ordet til sin regjeringskollega Audun Lysbakken.

- Dette er en stor og viktig dag, sa han. - Som den statsråden som har ansvaret for å koordinere den samlede politikken for personer med nedsatt funksjonsevne så er dette en spesiell dag for meg. Denne jobbstrategien er viktig i det vi gjør for at mennesker med nedsatt funksjonsevne bedre skal kunne ta del i alle deler av vårt samfunn og i større grad skal kunne leve sine liv og utfolde seg som alle andre. Uten en jobbstrategi som fungerer og gir resultater vil det også være veldig mange andre mål vi ikke klarer å nå. Og på en budsjettdag er det verd å minne om at mer deltakelse for flere betyr mer velferd for alle. Derfor er det ikke bare viktig for mennesker med nedsatt funksjonsevne, men viktig for alle mennesker i dette landet at vi lykkes med denne strategien.
 
- Velferdsstaten er avhengig av at hoder og hender brukes, understrekte Lysbakken. – Det er lønnsomt å ta alle ressurser i bruk. For dem som ikke er overbevist om det, skal jeg sørge for å få tall og fakta på bordet i enda større grad. Jeg har tatt initiativet til en samfunnsøkonomisk analyse av kostnadene og gevinstene ved å øke sysselsettingsgraden for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Jeg tror det vil vise veldig tydelig at alle krefter trengs og bli et enda mer slående argument for viktigheten av å gjøre det vi nå gjør.

Rådsleder Henning Aanes mener det er fint at det settes i gang en analyse for å finne ut hva det betyr å få flere funksjonshemmede i arbeid.

- Men selv om den kalles en samfunnsøkonomisk analyse må den ikke bare dreie seg om økonomi. Den må også ta for seg mye som ikke kan måles i kroner og øre, sier han. 

I 2012

Av det som skal settes i gang i 2012 trakk Bjurstrøm fram disse tiltakene:

I statsbudsjettet er det satt av 25 millioner kroner som skal brukes til å iverksette et forsøk med tilretteleggingstilskudd. Tilskuddet skal gå til arbeidsgivere for å dekke dokumenterte utgifter ved tilrettelegging på arbeidsplassen.

Ordningen med funksjonsassistenter skal utvides. Ti millioner kroner er satt av til det.
Et spørsmål det skal arbeides med er hvordan lønnstilskudd kan brukes ved ansettelser.
Opplæring for unge med funksjonsnedsettelser skal gjøres bedre.

500 tiltaksplasser er satt av eksplisitt til jobbstrategien. 45 millioner kroner brukes til det.
I fylkene skal det ansettes 20 personer som får i oppgave å arbeide målrettet med strategien.

20 andre skal knyttets til arbeidslivssentrene og jobbe i forhold til arbeidslivet og bedriftene.

Arbeids- og utdanningsreisene øker med fire millioner kroner, men ordningen gjøres ikke permanent.

Ingen kameraer og mikrofoner

Pressen var invitert til presentasjonen av jobbstrategien. Men ingen TV-kameraer eller radiomikrofoner møtte de to statsrådene. Ingen dagsavisjournalister stilte spørsmål. Kanskje var de ikke der, selv om salen var velfylt.

I spørsmålsrunden var fagpressejournalistene aktive. Dessuten de inviterte organisasjonene, som var langt mindre kritiske enn de vanligvis er når de møter representanter for regjeringer med skiftende politisk farge.

FFOs generalsekretær Liv Arum gratulerte. – Dette er en milepæl, sa hun.

Norges Handikapforbunds leder Arne Lein fulgte opp: - Gratulerer med en strategi der det er veldig mye bra.