Får ikke oppfylt lovfestede rettigheter i skolen

[Rune Andersen] Lovverket er godt, men det praktiseres for dårlig. Resultatet er at mange barn med funksjonsnedsettelser ikke får oppfylt sine lovfestede rettigheter i skolen. Det er svært alvorlig, mener Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.

Dette framgår av et omfattende skriftlig innspill rådet har sendt til Kunnskapsdepartementet etter at statssekretær Lisbet Rugtvedt møtte rådet i februar.

 

Svært alvorlig – og tilfeldig

”Rådets oppfatning er at dagens lovverk er godt, og at det skal være mulig å gi et tilfredsstillende tilbud til funksjonshemmede barn innenfor rammene av eksisterende regelverk,” skriver Statens råd for likestilling av funksjonshemmede i brevet til Kunnskapsdepartementet.

Problemet er at implementeringen og oppfølgingen av loven svikter, mener rådet. ”Dermed får funksjonshemmede barn i mange tilfeller ikke oppfylt sine lovfestede rettigheter, noe rådet betrakter som svært alvorlig. Hvorvidt man får den støtten man har behov for og rett til, oppleves ofte som tilfeldig. Dette blir illustrert i flere tilsynsrapporter der mange skoler har avvik fra regelverket. I den sammenheng kunne rådet ønsket seg en diskusjon om sanksjonsmuligheter overfor de som bryter regelverket.”

 

Flytter til bedre tilbud

Kvaliteten på undervisning og individuell tilrettelegging er avhengig av hvor man bor. Det har ført til at enkelte familier har flyttet til en annen landsdel for å få et bedre tilbud for barnet.

”Store regionale forskjeller i tjenestetilbud til lovfestede rettigheter, og gjentatte lovbrudd er et alvorlig problem som bør gis høy prioritet,” kommenterer rådet.

 

Mange forslag

Rådet har mange forslag om hva som må gjøres for å bedre situasjonen for elever med funksjonsnedsettelser.

Her – i stikkords form – noen av de mange områdene rådet gjennomgår atskillig grundigere i brevet:

  • Det er et problem at utdanningsfeltet er lite politisert i kommunene. Kommunestyrene må ansvarliggjøres, og det bør sørges for implementering av lover og regler helt ned til den enkelte skole og det enkelte klasserom.
  • Overganger mellom barnehage, ulike skoleslag og arbeid er kritiske faser for mange. Rådet mener det er spesielt viktig at det er et godt samarbeid mellom skole og andre etater ved overgangene. ”Som følge av det mangelfulle samarbeidet mellom ulike instanser ender mange unge funksjonshemmede opp som uførepensjonister etter endt skolegang eller utdanning, uten at de har fått prøve seg i arbeidslivet,” skriver rådet.
  • Rådet er bekymret over ressursmangelen og for omfattende bruk av ufaglært arbeidskraft i skolen, og gir innspill til hva som bør gjøres for å bedre situasjonen.
  • Mange barn og unge med utviklingshemning eller annen funksjonsnedsettelse får særskilt opplæring og individuell opplæringsplan (IOP). Det er et problem at planen i mange tilfeller ikke inneholder konkrete, målbare læringsmål. Rådet mener IOP bør ta utgangspunkt i den enkelte elevs ressurser og muligheter, og at den bør være målbar og yrkesrettet – og at elever med IOP må få vurdering på bakgrunn av sin IOP med konkrete læringsmål.
  • Rådet støtter opprettelsen av Kunnskapssenteret for utdanning, som ble etablert 1. januar i år. Rådet er imidlertid bekymret over misforholdet mellom mandatets størrelse og gjøremål og de økonomiske rammene. ”For at kunnskapssenteret skal kunne utføre et fullverdig arbeid, bør de økonomiske rammene heves,” skriver rådet.
  • GNIST er et femårig samarbeid mellom mange instanser. Formålet med samarbeidet er å styrke kvaliteten på lærerutdanningen og videreutvikle lærerprofesjonen. Rådet har flere ganger uttrykt bekymring over at inkludering av elever med funksjonsnedsettelser er nærmest fraværende i beskrivelser av sentrale kompetansebehov. Rådet ber om at det tillegges vekt i det videre arbeidet.

Brevet ble skrevet og sendt før Kunnskapsdepartementet la fram stortingsmeldingen Læring og fellesskap.

Her kan du lese hele brevet til Kunnskapsdepartementet fra Statens råd for likestilling av funksjonshemmede.