[Rune Andersen] Åtte av ti dødsfall ved brann skjer i hjemmet. Funksjonshemmede er blant de mest utsatte.
Brannsikkerhetsutvalget har levert sin utredning, NOU 2012:4 Trygg hjemme. Brannsikkerhet for utsatte grupper. Fylkesmann Svein Ludvigsen ledet utvalget, som har vurdert tiltak som kan redusere brannrisikoen for utsatte grupper, blant annet mennesker med funksjonsnedsettelser.
Utsatte grupper
Seniorrådgiver Anders Eriksen (bildet) i sekretariatet til Statens råd for likestilling av funksjonshemmede satt i utvalget. Han påpeker at norsk statistikk om hvem som dør eller blir skadet i branner bare forteller om alder og kjønn – ikke om for eksempel funksjonsnedsettelser. Utvalget ba derfor SINTEF NBL gjennomgå nasjonale og internasjonale studier.
- De konkluderte med at disse faktorene er kritiske når det gjelder brannrisiko, særlig når de opptrer i kombinasjon: eldre, små barn, fysisk og psykisk funksjonsnivå og rusmisbruk. Personer med funksjonsnedsettelser er blant de mest utsatte, sier Eriksen.
Utvalgets forslag
Dette er noen av utvalgets forslag:
- Kommunene må gjennomgå brannsikkerheten i boligene til utsatte grupper.
- Kommunene må ta initiativ til forebyggende tiltak i samarbeid med den enkelte og pårørende.
Det bør settes i gang tiltak som:
- hindrer at brann oppstår
- øker evnen til å oppdage brann
- begrenser eller slokker branner på stedet
- øker sjansen for at folk evakueres i tide.
Utvalget mener at konkrete fysiske tiltak ofte vil redusere brannrisikoen vesentlig.
"Enkle tiltak som komfyrvakt og brannhemmende tekstiler, kan bidra til å hindre at brann utvikler seg. I en del tilfeller kan automatiske slokkesystemer være det eneste som gir forsvarlig sikring mot brann. [...] De senere årene er det utviklet mobile vanntåkeanlegg som kan installeres i enkeltboliger. De fleste i Norge bor i eneboliger og det er også der de fleste dør i brann. Det er dokumentert at slike anlegg kan ha like god effekt som tradisjonelle slokkesystemer. Utvalget foreslår at disse inngår i NAV/hjelpemiddelsentralens sortiment og tildeles etter nærmere fastsatte kriterier. Folketrygdloven må derfor endres, slik at også skadeforebyggende hjelpemidler omfattes," skriver Justis- og beredskapsdepartementet i en pressemelding om NOU-en. Dessuten bør brannsikkerheten i boliger til pleie- og omsorgsformål oppgraderes, blant annet med automatiske slokkeanlegg.
Offentlig feiing av piper og ildsteder har brannsikringsutvalget liten sans for:
- Dagens ordning med offentlig feiing av piper og ildsteder bør legges om. Branner knyttet til piper og ildsteder fører bare sjelden til dødsbrann. Selve feiingen bør være den enkeltes ansvar. Feieressursene bør heller brukes til generelt brannforebyggende arbeid der hvor risikoen er størst, og særlig mot utsatte grupper.
- Beredskapspersonell i brannvesenene kan i langt større grad brukes til forebyggende arbeid, blant annet i boliger. Relativt sett lite tid brukes på redningsinnsats og utrykninger ved norske brannvesen. Særlig ved fulltidsbemannede brannvesen er det mye ledig kapasitet som kan benyttes til forebyggende arbeid.
Brannsikkerhetsutvalgets utredning
kan du lese nedenfor.
NOU 2012_4 Trygg hjemme.pdf