Gå til hovedinnhold Gå til hovedmeny

Ny omfattende rapport: En høy andel barn og unge opplever rasisme

Elever sitter i et klasserom
GettyImages

Nesten halvparten av de spurte har opplevd rasistiske ytringer det siste året. Svært mange av dem opplever det som nytteløst å si ifra.

Publisert

Proba samfunnsanalyse har på oppdrag fra Bufdir utarbeidet forskningsrapporten «Barn og unges erfaringer med rasisme og diskriminering».

45 prosent av respondentene oppga å ha blitt utsatt for rasistiske ytringer i løpet av de siste 12 månedene. Sosiale medier, skolen og idretten er arenaene der rasismen oftest får utfolde seg.

– Dette er en viktig rapport, som gir oss sentral kunnskap i arbeidet med å bekjempe rasisme. Vi vet at rasisme er svært skadelig for fysisk og psykisk helse, og denne rapporten forteller oss noe om hvor skoen trykker, sier Anna Bjørshol, avdelingsdirektør i Bufdirs likestillingsavdeling.

Spesielt trekker Bjørshol fram at rapporten bidrar med ny innsikt i erfaringene til unge jøder, romer og samer.

– Her har vi lite kunnskap fra før. Dessverre dekker ikke rapporten alle de nasjonale minoritetene, og på dette området er det stort behov for mer kunnskap. Disse gruppene blir ofte glemt i både kunnskapsinnhenting og arbeid med tiltak for å bekjempe rasisme og diskriminering.

7 av 10 med afrikansk bakgrunn utsatt for rasisme

Unge med bakgrunn fra Afrika utenom Nord-Afrika er gruppen som rapporterer mest opplevd diskriminering. Her oppgir 71 prosent av respondentene å ha opplevd rasistiske ytringer på minst én arena i løpet av det siste året.

Andelene var også høye for dem med bakgrunn fra Midtøsten og Asia, med henholdsvis 64 og 63 prosent. Personer med minoritetsbakgrunn opplever også mer forskjellsbehandling basert på etnisk bakgrunn, hudfarge, livssyn og religion enn majoritetsbefolkningen.

Andre funn:

  • Respondenter som oppgir at familien har hatt dårlig råd i oppveksten, oppgir å ha opplevd dårligere behandling enn de som har vokst opp med god råd. Sammenhengen er sterk, skriver forskerne.
  • Blant de foreslåtte arenaene er det flest som oppgir å ha blitt utsatt for rasistiske ytringer i sosiale medier, gata, skolen og offentlig transport.
  • Norskfødte med innvandrerforeldre rapporterer signifikant mer opplevd diskriminering enn unge som selv har innvandret til Norge.

Blir ofte beskyldt for å stjele

I rapporten gjengir forskerne noen av opplevelsene som unge samer, jøder og romer delte i gruppeintervjuer.

Blant annet rapporterer de jødiske ungdommene å stadig måtte svare for konflikten i Midtøsten. Flere av de unge med rombakgrunn opplever at ansatte i butikker ofte ber om å sjekke posene deres. De samiske ungdommene påpekte at rasisme og negative kommentarer kunne forekomme overalt. Særlig på bygda og spesielt i kommentarfelt på Facebook.

De fleste later som ingenting

Hvordan håndterer barn og unge rasistiske ytringer? Rapporten viser at barn og unge reagerer på forskjellige måter etter å ha bli utsatt for rasisme og diskriminering. Konsekvensene er sammensatte og varierte, skriver forskerne.

De vanligste reaksjonsformene for barn og unge er å ignorere og late som ingenting når de blir utsatt for rasistiske ytringer. Forskerne forklarer dette med at barn og unge opplever det ofte som krevende og nytteløst å si ifra til andre eller å konfrontere aktørene som utsetter dem for rasisme og diskriminering.

Skolen viktig for å bekjempe rasisme

Ungdommen anser skolen som en viktig arena for å bekjempe rasisme. Samtidig savner de arenaer der erfaringene deres ble tatt på alvor og hvor de kan bli lyttet til. Ungdommen etterlyser blant annet mer opplæring og etterutdanning for lærere og bedre varslingsrutiner.

Forskerne skriver at rapporten viser hvor viktig det er å involvere minoritetsungdom når tiltak for å forebygge og redusere rasisme og diskriminering i fremtiden.

Rapporten inngår som viktig kunnskapsgrunnlag i Bufdirs arbeid mot rasisme og diskriminering.

Les hele rapporten her

Fakta om rapporten

  • Kvalitative gruppeintervjuer, individuelle intervjuer og en landsdekkende spørreundersøkelse (2307 respondenter)
  • Deltakere: barn og unge mellom 13 og 24 år.
  • Rasistiske ytringer defineres i rapporten som «ytringer som deler mennesker inn i «raser» eller etniske grupper, og hevder at noen grupper er mindre verdt enn andre».
  • Nasjonale minoriteter i Norge er: Kvener/norskfinner, jøder, skogfinner, romer og romanifolk/tatere
  • Forskerne skiller mellom individuell rasisme og diskriminering og institusjonell strukturell rasisme. Skillet mellom institusjonell og individuell rasisme omhandler i hvilken grad det er enkeltindivider som utøver rasisme eller om det er satt i system. En hvit person som bruker fysisk vold mot en svart person på grunn av hudfarge er individuell rasisme, mens en vag og diffus forskjellsbehandling i skolesystemet eller offentlige tjenester er institusjonalisert rasisme.